— Ingen vinner politiske valg med å predikere vedlikehold. Det er en veldig utsatt post i knappe økonomiske tider. Man kan kutte i vedlikeholdsbudsjettet i et, to og kanskje fem år. Men når man gjør det hvert år i 20–30 år, står man igjen med det forfallet vi ser nå, sier Trygve Aase Johnsen, tidligere utbyggingssjef i Bergen kommune.

Forfallet er blitt mer enn tydelig det siste året. Flere skoler er stengt av Arbeidstilsynet. Bare å fikse de 11 verst stilte skolene i Bergen er beregnet å koste 1,2 milliarder kroner. Hva det vil koste å få hele kommunens bygningsmasse på stell, er uklart.

Bergen kommune opererer med tre ulike vedlikeholdsnivåer (se fakta). Nivå én er kun "nok til de enkleste tiltak og daglige rutiner". Nivå to skal være "nok til å opprettholde bygningenes opprinnelige standard". Nivå tre er det som skal til for å komme opp på standarden som kreves i dag.

Minimum og mindre

En utregning BT har foretatt viser at vedlikeholdsbudsjettet i Bergen aldri har vært i nærheten av å nå nivå to, selvsagt enda fjernere fra nivå tre, som er det dagens situasjon krever. Stort sett har byens folkevalgte bevilget penger til minimumsnivået, flere år ikke engang det. Når BT presenterer tallene for Trygve Aase Johnsen, er det absolutt ingen overraskelse å spore.

— Det stemmer veldig godt med det vi registrerte over veldig lang tid. Det kom aldri nok til vedlikehold. Det var frustrerende over tid, sier han.For de er blitt advart, byens politikere. En gjennomgang av bystyrevedtak viser at vedlikeholdsetterslepet er presentert for bystyret en rekke ganger, blant annet i 1990, 1991, 1993, 1995 og 1997. Vedlikeholdsetterslepet er også blitt presentert flere ganger i dette årtusenet.

— Hver gang disse vedlikeholdsmeldingene kommer blir de mottatt med stor oppmerksomhet, men når budsjettene kom noen måneder senere, er de helt glemt, sier Johnsen.

- Blir deppa

Tallene som vises i grafikken forteller ikke hele historien. Frem til 1992 ble lønnsutgiftene til skolenes vaktmestere ført på skolenes budsjetter. Da ble de overført til vedlikeholdsbudsjettet. I dag utgjør disse lønnsutgiftene 40 prosent av dagens budsjett, ifølge Per F. Gjesdahl, driftssjef i Bergen kommunale bygg (BKB).

Slik tallene fremstår, har ikke vedlikeholdsbudsjettet kompensert for økte lønnsutgifter. Under den åpne høringen om vedlikeholdsetterslepet som ble avholdt i mars, sa Gjesdahl følgende:

— Jeg har meldt inn behovet for vedlikehold år etter år, men vi har ikke blitt hørt. Jeg blir litt deppa.

- Samme lekse om noen år

Trygve Aase Johnsen har ingen tro på at vi i fremtiden vil slippe å lese om forfall og manglende vedlikehold av Bergen kommunes bygninger.

— Det blir tatt et skippertak nå, men når det er gått noen år er vi tilbake i den samme gamle leksen. Det vil skje så lenge vedlikehold må konkurrere med andre gode formål, mener han.

Den langsiktige løsningen er å frata politikerne ansvar og innflytelse over vedlikeholdsbudsjettet, mener han. Det kan gjøres ved å flytte vedlikeholdet ut i et aksjeselskap med et profesjonelt styre.

— Vedlikeholdet må sikres en finansiering ut fra bygningsmassens størrelse. Det kan vi få hvis styret legger en internleie på et nivå som gjør at vedlikeholdet kan påsees. Da vil aksjeselskapets styre få hånd om vedlikeholdet, og ikke politikerne, sier Aase Johnsen.

Hva mener du om tallene? Si din mening under!