Danmark har nylig frigitt kartdataene sine, resten av EU gjør trolig det samme. Men i Norge må alle selskaper som ønsker å bruke kartdata betale dyrt til Kartverket.

Kartbøker og digre sammenleggbare kart er nesten en saga blott. Nå er det elektronisk kart som gjelder. Kart er blant de mest populære appene på smattelefonene, vi bruker kart bilen, vi sjekker reiseruter og adresser på PCen. Også næringslivet og kommunene tar i økende grad i bruk elektronisk kart, blant annet til arealplanlegging. Utvikling av ulike kartsystemer er en bransje i vekst, slik Google gjør stor suksess med Google Maps.

Kardemomme by

Vi stoler nå så mye på disse kartene at vi blir opprørt når de er dårlige, som Apples nye kart-app. Plutselig var Kristiansand blitt til Kardemomme by. Vågen i Bergen var ikke med. I sin nye kart-app bruker Apple kartdata fra OpenStreetMap, som er et åpent kart over hele jorda — laget av frivillige, men også andre kilder blant annet fra Statens kartverk - som sørger for oppdaterte norske kartdata av høy kvalitet.

De tre største norske kartselskapene Norkart, Geodata og Norconsult Informasjonssystemer er opprørt og synes de må betale for mye for tilgang til disse grunnleggende kartdataene, såkalte rådata.

Krever likebehandling

- Vi er villig til å betale. Men det må være til kostpris, og det må være like vilkår for alle, sier Geir Hansen, sjef i Geodata.

— Kartverket er et offentlig forvaltningsorgan, som har monopol på kartdataene de oppdaterer. De driver kommersiell virksomhet og regulerer samtidig rammevilkårene for sine konkurrenter. Bukken passer havresekken, sier Bent Brugård, sjef i Norkart. Han påpeker at statlige aktører og noen småselskaper får rådata gjennom organisasjonen «Norge digitalt».

Da offentlighetsloven ble revidert for noen år siden, besluttet justisdepartementet at ordningen med lukkede kartdata skulle videreføres.

Andre land frigir

Land etter land frigir kartdataene. Blant annet bestemte den danske regjeringen nylig at fra nyttår skal danske grunndata, herunder kart og en rekke registre, gjøres fritt tilgjengelig for alle. Finland har gjort noe lignende. Et nytt EU-direktiv, som det skal voteres over i mars, går inn for frigivelse av kartdata.

I Norge sendte Miljøverndepartementet i sommer ut på høring et utkast til ny forskrift om formidling av Kartverkets eiendomsdata, som er viktige kartdata. Ifølge trioen går den langt på vei inn for å fortsette dagens praksis. De tre kartsjefene krever ny høring og at man avventer EU-direktivet.

Giske mot Solhjell

Forvaltning av eiendomsdata fra Kartverket har også skapt splid mellom statsrådene Trond Giske og Bård Vegar Solhjell.

Norsk Eiendomsinformasjon (NEF), som eies av Næringsdepartementet, har gått til sak mot Miljøverndepartementet. NEF mener Kartverket tar seg for godt betalt på å gi ut spesielle typer eiendomsdata. wMens NEF mener en pris på 10 millioner kroner i året er riktig, så krever Kartverket 50-60 millioner kroner. Saken er ventet å komme for retten i februar.

Bård Hernes, sjef i Norconsult påpeker også at dagens regime hemmer innovasjonen og verdiskapning.

- Vi kunne utviklet langt flere karttjenester hvis vi fikk tilgang til rådataene til kostpris. Det er i samfunnets interesse at dataene blir brukt best mulig, sier han.

Brugård påpeker også at kartselskapene må betale for hvert klikk og taper derfor penger på populære tjenester.

— Kart er en infrastruktur på linje med veier og strøm. Hva om for Vegvesenet stengte sine beste veier, og bare noen fikk bruke dem

Kartverket vil se på nye prismodeller

- Dette er en kompleks problemstilling. Vi vil selvfølgelig forholde oss til det som måtte bli vedtatt i EU. Her er det rom for fortolkinger og det er ulike syn i ulike land. Det er heller ikke slik at Danmark frigir absolutt alt av kartdata, sier Anne Cathrine Frøstrup, sjef i Kartverket.

Hun registrerer at det har kommet kritikk mot hvordan Kartverket priser sine tjenester.

— Vi ser at dagens prismodeller har svakheter, det jobbes derfor med nye modeller for å gi forutsigbarhet for næringslivet. Vår oppgave er å levere kvalitetsdata som skal komme til nytte i samfunnet. Samtidig har vi kostnader som må dekkes inn, sier Frøstrup som avventer avklaring fra Miljøverndepartementet rundt forskriften om eiendomsdata.

— Vi følger nøye med på det som skjer rundt omkring i verden når det gjelder frigivelse av kartdata. Vi har merket oss kritikken mot hvordan dette fungerer i Norge, noe vi vil ta i betraktning i våre vurderinger, sier politisk rådgiver Audun Garberg i Miljøverndepartementet.

Han påpeker at flere typer kartbaserte data er frigjort de siste årene.

- Det koster å samle inn dataene og brukerne har dekket en del av dette. Vi vurderer disse prismodellene for data til viderebruk nå og venter å konkludere til våren.

Når det gjelder forskriften om eiendomsdata, vil det neppe komme konklusjon før et stykke ut i 2013.

— Det kan ta tid, da det kan bli aktuelt med lovendinger, sier han.

Elektroniske kart reddet liv under Sandy

Digitale kart var et vesentlig hjelpemiddel både før under og etter den dramatiske Sandy-stormen som feide inn over USAs østkyst nylig.Politiet, helsevesenet og andre offentlige myndigheter, organisasjoner og medier var blant de som brukte elektroniske kart effektivt.

Elektroniske kart ble livsviktig. Her kunne man blant annet hente ut demografien i et område hvor storme var ventet å slå til, noe som var viktig for å organisere evakuering og hjelpearbeidet.

— Sandy viste hvor viktig det var at alle aktører hadde rask tilgang til så gode kartdata som mulig, sier gründer og direktør Jack Dangermond i ESRI, verdens største selskap innen geografiske informasjonssystemer (GIS).

Dangermond grunnla ESRI for over 40 år siden. Selskapet og kartmarkedet forøvrig har hatt en eventyrlig utvikling siden den gang og Dangermond figurerer i dag på Forbes-listen over de rikeste personene i verden.

Han reiser verden rundt og merker en stadig større iver etter å frigi disse frigi kartdata, spesielt i den vestlige verden. Han mener er en viktig del av demokratiet i den digitale tidsalderen - og fremmer transparens.

— Under Obama-administrasjonen er det tatt flere initiativer blant annet «Open Governement» hvor kartbasert informasjon er en sentral del. Gode elektroniske kart gjør det enklere å planlegge, lettere å ta beslutninger og man kan spare store summer på å dele tjenester, sier Dangermond som nylig deltok på en konferanse i Norge.

Digitale kart var et vesentlig hjelpemiddel både før under og etter den dramatiske Sandy-stormen som feide inn over USAs østkyst nylig.

- Hva med sikkerheten?

— Det kan være at det finnes ting som ikke bør være fritt tilgjengelig. Men trengte Osama bin Laden et kart for å kjøre fly inn i World Trade Center. Svaret er nei, sier Jack Dangermond i ESRI.