— Dette er forferdelig. Hva er det du sier? Dette hadde jeg ingen anelse om, sier Malin Seljestad. I løpet av den siste måneden har Malin Seljestad stått som avsender av flere hundre tusen e-poster til nordmenn. Problemet er at navnet til hjelpepleieren ved Høllandstunet bofellesskap i Sauda er stjålet.

Malin Seljestads navn blir misbrukt til å selge alt fra biler, boxershorts, antirynkekur og videofilmer, til biler, visittkort, slankemiddel, fadderskap i Unicef og avisabonnement. Selv reagerer hun med sjokk og vantro når Aftenposten tar kontakt med henne og kan fortelle at hun står som avsender av flere hundre tusen e-poster i august måned.

— For meg er dette veldig krenkende. Jeg kan ikke skjønne at dette er lov. Jeg er den eneste i Norge som heter Malin Seljestad, sier Malin Seljestad.

  • Frem til august i år har 1808 personer vært nødt til å sperre sin identitet for kreditt. Det er like mange som i hele fjor, viser ferske tall fra Dun & Bradstreet.

— Malin har vært utsatt for den enkleste formen for ID-tyveri, hvor man rett og slett bare misbruker andres navn. Andre er langt mer uheldige, og blir fratatt store beløp eller påført betydelige utgifter, sier prosjektleder for ID-tyveriprosjektet Christian Meyer, seniorrådgiver i NORSIS.

Antallet som er utsatt for den enkleste formen for navnemisbruk er ukjent.

Spamsvindel I går ble det sendt 198 milliarder spam-e-poster til e-postbrukere over hele verden, og blant dem kommer e-postene fra intetanende Malin Seljestad. Dette utgjør 85 prosent av den globale e-post-trafikken, viser tall fra selskapet Ironport, som er en av verdens største leverandører av anti-SPAM løsninger.

E-postene i Malin Seljestad navn er sendt ut av et selskap i Danmark, som lever av å selge varer over e-post. Ved å bruke et norsk navn, er det lettere å lure spamfiltrene som beskytter din PC mot å bli neddynget av e-post.

— Navnet hennes kan være plukket etter at hun har besøkt en infiserte nettside, eller fordi hun har benyttet en PC som har vært hacket. Kriminelle henter ofte navn og e-postadresser, og samler denne informasjonen i en liste. Denne listen omsettes til kroner og øre i undergrunnsmiljø, og selges til mennesker som ønsker å sende ut reklame i andres navn, sier senior sikkerhetsrådgiver Preben Nyløkken i IT-sikkerhetsselskapet Watchcom.

— De som står bak er dyktige og metodiske, de sortere navnene fra hvilke land informasjon ble stjålet fra – slik at reklame som f.eks. sendes til Norge vil ha et norsk navn som avsender. Dette gjør at reklame-e-posten blir mer troverdig, som igjen øker muligheten for at mottager leser e-posten.

Fant statsrådsinfo

Under valgkampen for to uker siden fikk justisminister Knut Storberget selv føle på kroppen hvor lett det er å planlegge et ID-tyveri.

En lokaljournalist i Glåmdalen brukte bare ti minutter på skaffe personlige opplysninger om statsråden via den statlige nettjenesten Minfastlege, blant annet fødselsdato og personnummer. Tre timer senere ble nettstedet stengt, men da hadde det gått nesten to år siden Datatilsynet advarte mot faren for at opplysninger kan komme på avveie.

Etterlyser tiltak NORSIS mener personer som Malin Seljestad trenger langt bedre hjelp og beskyttelse, enn det hun kan få i dag.

— Kongeriket Norge tar rett og slett ikke nok initiativ overfor dette problemet. Er du et offer for ID-tyveri og melder fra til politiet, så må du gå en kanossagang mellom selskaper, butikker og offentlige etater, og bedyre din uskyld. Vi kjenner til flere tilfeller hvor biler blir kjøpt for andres regning, sier Meyer. Han mener bruken av Malin Seljestads navn kan være i strid med reglene i markedsføringsloven, og mener Forbrukerrådet må se på saken.

— Vi trenger et nasjonalt ID-kompetansesenter, som kan jobbe med alle spørsmål om identitet. I tillegg er det behov for en hjelpelinje for slike som Malin. Dessuten er det et akutt behov for et ID-register, hvor vanlige mennesker, selskaper og bedrifter kan få bekreftet om ID-en er gyldig. Da får du ryddet vekk falske og stjålne identiteter.

NORSIS oppfordrer også folk til å være på vakt dersom de får et brev fra et kredittopplysningsselskap som de ikke forstår. –For å kunne handle på kreditt, din egen eller andres, kreves det i dag en kredittsjekk. Gjenpartsbrevet fra kredittopplysningsselskapene ofte det første signalet på at du er i ferd med å bli et offer for identitetstyveri. Det er en av grunnene til at over 1800 personer har satt en sperre på sin egen identitet hos disse selskapene. Da vil hverken du eller den mulige tyven kunne stifte gjeld for deg, sier Meyer.