Det er sjelden en offentlig utredning blir debattert så heftig og vedvarende som tilfellet har vært med Matkjedeutvalgets rapport (NOU 4:2011). Gjennom et helt år har debatten rast med synspunkter som skifter mellom sterk støtte til utvalgets anbefalinger og til anklager om feil faglig metode og vurderinger som ikke holder mål. Forslagene er dessuten mer radikale enn i noe annet land i Europa, påstås det. Det er særlig utvalgets forslag om en Lov om forhandlinger og god handelsskikk som har vakt debatt. Her står NHO og LO sammen i sin støtte til utvalgets forslag, mens Virke er uenig.

Hva skjer i EU?

Som observatør i EU-kommisjonens Høynivåpanel for matkjeden vil jeg gjerne bidra med å oppklare noen åpenbare misforståelser som har blandet seg inn i den norske debatten når det gjelder arbeidet i panelet. Høynivåpanelet ble nedsatt av Kommisjonen etter at debatten om matmakten i lengre tid hadde rast i mange EU-land, til dels med et betydelig høyere støynivå enn i Norge. Både EU-parlamentet og Kommisjonen har tatt ulike initiativ for å undersøke konkurranseforhold, prissetting og påstander om maktmisbruk i de europeiske matkjedene. I et forsøk på å samle synspunkter, vurderinger og anbefalinger som var fremkommet gjennom ulike initiativ og undersøkelser, ble Høynivåpanelet nedsatt av Kommisjonen i juni 2010. Panelet ledes av Kommisjonens visepresident Antonio Tajani og er bredt sammensatt. 13 EU-land er representert, stort sett på ministernivå. Dessuten har også 18 ulike organisasjoner, som representerer ulike interesser i matkjeden, fått plass i høynivåpanelet. Norge ble invitert inn som observatør i panelet på bakgrunn av arbeidet med NOU 4:2011(«Makt og avmakt i matkjeden»).

Bransjen bidrar aktivt

Høynivåpanelets arbeidsdokument er utarbeidet av en gruppe organisasjoner som representerer ulike interesser i matkjeden, dvs. både landbruket, leverandører, samvirkeorganisasjoner og dagligvarekjeder. Denne gruppen la fram et utkast til retningslinjer for samarbeid og god handelsskikk i matkjeden i panelmøtet 29. november 2011. Foruten noen generelle retningslinjer, foreslås det en rekke mer bransjespesifikke prinsipper for god forretningsskikk. I tillegg har gruppen utarbeidet en tabell med eksempler på konkrete forhandlingstema som beskriver hva som er akseptabel og ikke akseptabel forretningsadferd. Høynivåpanelet var positiv til utkastet, men ga arbeidsgruppen i oppdrag å gjøre retningslinjene mer konkrete, blant annet anvise hvordan brudd på retningslinjene skal følges opp, f.eks. forslag til meklingsinstitutt, innføring av sanksjonsmidler mv. Denne fasen i arbeidet er åpenbart den mest krevende der uenighet mellom ulike interesseparter både om prinsipper og virkemidler kommer klart til uttrykk. Arbeidsgruppen har fått frist til juni 2012 til å fremlegge et forslag for Kommisjonen. Kommisærene Tajani og Barnier har begge gitt uttrykk for at det kan bli aktuelt å fremme forslag om prinsipper for god handelsskikk i eget direktiv dersom partene i arbeidsgruppen ikke klarer å bli enige. Dette ansporer nok arbeidsgruppen til å komme til enighet om et felles regelverk.

Felles politikk – ulike løsninger

Det er i dag ulike prinsipper og forskjellig praksis mellom EU-landene når det gjelder handelsskikk og maktutøvelse i matkjeden. Påstandene om at Matkjedeutvalgets forslag er svært radikale og går mye lengre enn i noe annet land, er påviselig feil. Både Frankrike og Storbritannia har f.eks. allerede et minst like omfattende lovverk som det som ligger i det norske forslaget. Konkurransemyndigheter i land som Finland, Spania og Ungarn har nylig endret sitt syn på problemene i dagligvaresektoren, og næringsmyndigheter i en lang rekke land vurderer behovet for nytt eller skjerpet regelverk. 29.januar i år vedtok EU-parlamentet en resolusjon som gikk svært langt i å be om en «robust lovgivning» for matkjeden og en streng overvåkning av handelspraksisen. Tyskland har på sin side gitt uttrykk for at de ikke ser behov for ytterligere lovgivning på dette området. Slik sett synes det norske forslaget å legge seg ganske pent midt i floraen av ulike ordninger. EUs arbeid med prinsipper for god handelsskikk i matvarekjeden dreier seg ikke om valget mellom frivillige ordninger eller en tvungen lov. Det EU ønsker, er å legge noen felles prinsipper til grunn for forretningsvirksomheten i matkjeden uavhengig av hvordan det enkelte EU-land ønsker å følge disse prinsippene opp. Uansett utfallet av arbeidet i Høynivåpanelet, vil derfor Frankrike kunne beholde sine strenge lovreguleringer på området, og Storbritannia vil gå videre med å innføre en obligatorisk adferdskodeks (GSCOP) og forslaget om en voldgiftsdommer for bransjen. Et eventuelt direktiv vil likevel representere en utfordring for land som ikke ønsker å innføre nye reguleringer for bransjen. Derfor vil det nok være et betydelig forventningspress også fra enkelte medlemsland for at arbeidsgruppen skal komme til enighet.

Behov for retningslinjer

Til forskjell fra debatten i Norge, er det i EU – uavhengig av syn på regulering — bred enighet om at det trengs retningslinjer for god handelsskikk i matvarekjeden. Det er en klar erkjennelse av at misbruk av matmakt er uheldig enten det gjelder kjøpermakt eller selgermakt. Dette gjelder også om slikt misbruk skulle gi forbrukerne en kortvarig glede med lavere pris. En robust, stabil og godt fungerende matkjede kan bare etableres når det handelen foregår i tråd med god forretningsskikk. Det er dette også forslagene til det norske matkjedeutvalget handler om.