Økonomi

I kø for å sikre seg realfagsjenter

Jentene utgjør bare en tredjedel av studentene på realfag. Andelen har stått stille de siste ti årene.

Christina Aas (30) ble hekta på romfart da hun var 12 år. Nå er hun romforsker med eget selskap. Hun er en av «rollemodellene» som skal lokke flere jenter til realfag.

— Jeg har inntrykk av at jenter er mer usikre på egne evner og dermed ikke tør å velge en utdanning innenfor realfag. Men det kan også være interesseforskjeller som gjør at færre jenter velger realfag, sier Aas.

Hun kunne ha valgt å jobbe et helt annet sted. Realfag er relevant i alt fra helse- til banksektoren, bygge- og oljebransjen. Stort sett er det behov for realister i de aller fleste bransjer.

Jobb på et blunk

Kollegene Ann-Silje Kirkvik (28) og Ingrid Fausk (36) jobber i Kartverket. De trengte heller ikke lete lenge etter jobb da de var ferdige med studiene.

— Jeg søkte jobb rett etter at jeg var ferdig med doktorgraden i matematikk og fikk kjapt napp hos Kartverket, forteller Fausk.

Med realfag på CV-en er Aas, Kirkvik og Fausk ettertraktet i Norge. Som kvinner er de dessuten i fåtall og etterspurt av både næringsliv og politikere. Likevel er personer med realfagskompetanse generelt, og kvinner med denne kompetansen spesielt, mangelvare i Norge.

Kvinner utgjør bare en tredjedel (32 prosent) av studentene på realfag, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen har knapt beveget seg de siste ti årene, fra 30 til 32 prosent.

På enkelte studieretninger ved NTNU, som kybernetikk og datateknologi, utgjør kvinnene bare én av ti studenter. Cheistina Aas (30) ble hekta på romfart da hun var 12 år. Nå er hun romforsker med eget selskap.

Ann-Silje Kirkvik studerte datateknikk ved NTNU og forteller at flere jenter falt fra studiet etter hvert som hun kom til tredje og fjerde år.

— På spesialiseringen i det fjerde året var det bare jeg og én jente til i klassen.

Kirkvik tror det er best med mangfold i alle bransjer.

— Det er jo ingen grunn til at ikke kvinner skal kunne ha yrker som krever realfag, sier Kirkvik.

Medfødte evner

Nettopp det er et viktig poeng ifølge Ellen Karoline Henriksen, professor fysikk ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på ungdoms utdanningsvalg knyttet til realfag. En av forklaringene på at færre jenter velger realfag er lavere mestringsforventning enn hos gutter, forteller hun.

— Når vi i undersøkelser spør elever og studenter om de er bekymret for at de ikke er flinke nok i realfag, er det en stor forskjell mellom hvordan jenter og gutter svarer i gjennomsnitt. Mange jenter har helt tydelig en lavere mestringsforventning, eller selvtillit, i realfag, sier Henriksen.

For å gjøre det klart først som sist: Den lave selvtilliten i realfag står ikke i forhold til faktiske evner og prestasjoner, ifølge Henriksen.

— Forskning tyder på at i den grad det eksisterer kjønnsforskjeller i medfødte evner og anlegg for matematikk og naturfag, så er ulikhetene små og overskygges av det store spennet av individuelle variasjoner blant begge kjønn, forklarer Henriksen.

Hun tror rollemodeller har en stor betydning for unge som skal velge yrkesvei i dag.

— Forskning jeg og kolleger har gjort, viser at både jenter og gutter må identifisere seg med faget de velger å studere. Det må kunne stemme med deres verdier og interesser, og de må kunne se seg selv i en rolle og et yrke som faget leder til. Det finnes fortsatt en del stereotyper om realfag og realister som en del unge, særlig jenter, ikke identifiserer seg med, sier Henriksen.

Arbeidsgivere i kø

Det er gjort mye for å prøve å lokke flere til realfag de siste årene, og flere kampanjer er rettet mot jenter. Norsk olje og gass arrangerer årlig en egen jentedag ved flere høyskoler, kalt Jenter for Realfag. Ved NTNU har de et eget prosjekt for å rekruttere flere jenter. Det kalles

Jenteprosjektet Ada, etter Augusta Ada King, som av mange regnes for verdens første programmerer. «Ada» arrangerer blant annet en egen Teknologicamp kun for jenter og er medarrangør på Jentedagen ved NTNU.

Line Berg er prosjektleder for Jenteprosjektet Ada og forteller at andelen jenter som søker sivilingeniørstudiet, har økt fra 16 til 30 prosent.

Jenteprosjektet står også bak et kvinnenettverk, der kvinnelige studenter ved NTNU får kontakt med utvalgte bedrifter. Mange av studentene blir rekruttert i jobb via dette nettverket, forteller Berg.

— Vi merker at flere bedrifter er opptatt av å få opp kvinneandelen i selskapet. Mange har det faktisk som et punkt i budsjettet eller på strategisk nivå. Bedriftene i kvinnenettverket vårt betaler for å være med, og vi har hele tiden flere bedrifter i kø som ønsker å få plass for å kunne tilknytte seg kvinnelige studenter. Svært mange av jentene har signert jobbkontrakt et år før de er ferdige, sier Berg.

Startet eget selskap

Fra politisk hold er det også gjort en del for å få opp kvinneandelen i realfagene. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ble opprettet i 2011. Senteret tilbyr blant annet ekstra undervisning og trening i realfag for elever, undervisningsopplegg for realfagslærere, og en egen nettside der ungdom kan få inspirasjon til å velge riktig utdanning innen realfagene.

Senteret har også knyttet til seg kvinner og menn i realfagsyrker som besøker skoler for å inspirere elever og fortelle om hva de jobber med.

Christina Aas (30) er en av dem. Hun er daglig leder og deleier i firmaet Science & Technology med snart 11 ansatte. For henne begynte realfagsinteressen da hun var 12 år og skulle skrive en særoppgave på skolen.

— Jeg fant en bok på biblioteket om Apollo-programmet og ble veldig fascinert. Jeg leste alt jeg fant om romfart og var i grunnen ganske nerd på det området, forteller Aas.

Moren hennes meldte henne inn i Norsk Astronautisk Forening og Norsk Astronomisk Selskap. Der lærte hun mer om romfart, og interessen økte. Da hun var 16, søkte hun om å få bli med på en romfartsleir i USA med reise og opphold dekket av Norsk Romsenter. Sammen med en gutt og en lærer ble hun valgt ut til å delta på leiren, og da var det gjort. Aas skjønte at det var dette hun ville jobbe med.

- Jenter mer usikre på egne evner

Etter studier ved NTNU, Delft University of Technology og International Space University fikk hun jobb i Science & Technology Corp. i Nederland. Ett år senere startet hun datterselskapet i Norge.

— Det første jeg sier til elevene når jeg reiser på besøk til skoler, er at du ikke nødvendigvis behøver å studere romfartsteknologi for å kunne jobbe med romfart. Det trengs blant andre fysikere, matematikere og geologer. I Science & Technology jobber vi med programmering og å analysere jordobservasjonsdata. Vi er med på å utvikle neste generasjons værsatellitt for Europa og observerer blant annet hvor fort isen på Grønland smelter, sier Aas.

Hun tror det er viktig at flere unge får vite konkret hva de kan bruke realfagene til.

— For meg var sivilingeniør noe kryptisk og lite håndfast før jeg begynte å studere selv, sier Aas.

Karrièremuligheter

Ingrid Fausk er enig med Aas.

— Jeg tror det er viktig å vise frem hva en faktisk kan jobbe med når en velger realfag, så ikke unge elever tror at realfag bare er tørr teori, sier Fausk.

Hun oppdaget sin egen matteinteresse da hun på slutten av barneskolen kom over et vitenskapsmagasin som foreldrene abonnerte på.

- Bakerst i bladene var det hver uke problemløsningsoppgaver. Jeg husker spenningen jeg følte og gleden når jeg fant løsningen på oppgavene, sier Fausk.

Hun er glad hun ikke var eneste jente på kullet da hun studerte matematikk.

— Det er jo ikke sånn at det på død og liv må være 50/50 med kvinner og menn på realfagene. Men jeg tror det er viktig for demokratiet at det også er en god andel kvinner representert. I stort sett all form for utvikling i samfunnet kreves det realfagskompetanse. Det er jo så mye man kan jobbe med som er både viktig, samfunnsnyttig og spennende, mener Fausk.

Ubrukt potensial

Fysikkprofessor Ellen Henriksen påpeker at det er to hovedgrunner til at det rettes så mye oppmerksomhet mot å rekruttere jenter.

— For det første trenger vi flere realister generelt, og siden det er færre jenter som velger realfag, er også det største ubrukte potensialet blant jentene. Dessuten er det synd for jentenes egen del hvis et snevert bilde av egne evner og muligheter hindrer dem fra å velge realfag, som kan lede til karrièremuligheter og ofte godt betalte jobber, sier Henriksen.

Når det er sagt, mener hun det også er viktig å heve gutteandelen i realfag som typisk flere jenter velger.

- I biologi er kvinneandelen høyere, og det er så klart et like stort problem at det er få gutter som velger dette faget, sier Henriksen.

Hun sier menn og kvinner kan ha ulike perspektiver og prioriteringer i forskning og utvikling, og at det kan være et problem hvis ikke begge kjønn er godt representert.

— Innen medisin forsket man for eksempel tidligere mest på sykdommer som menn fikk. I dag har nok det endret seg. Det er de som er med på å forske og utvikle teknologiske løsninger, som setter premissene. Derfor bør kvinner komme mer på banen med sine perspektiver og prioriteringer, sier Henriksen.

- Var redd folk ville bli provosert

Sunniva Rose (30) er kjent for bloggen sin, der hun skriver om doktorgraden i fysikk, men også om samfunnsspørsmål og hverdagen sin som mamma.

Da hun startet å blogge for fire år siden, var hun redd denne kombinasjonen ville provosere.

— Jeg var særlig bekymret for at bloggen ikke ville bli godt tatt imot i akademia. Men kolleger og andre på universitetet syntes bare det var kult, forteller Rose.

Ikke bare nerder

Hun er opptatt av å ufarliggjøre realfag og vise at det finnes mange ulike mennesker som jobber med formler og tall.

— Det er viktig at realfagene tiltrekker seg mange ulike folk. Vi trenger nerdene som fordyper seg i ett snevert felt, men også dem som tenker bredere, er opptatt av hvordan man kan samarbeide og komme videre med viktige spørsmål, for eksempel klimakrisen, sier Rose.

- Det går an å tryne

Hun deltok nylig på arrangementet «Jenter for Realfag», og forteller at hun ofte får positive tilbakemeldinger fra unge jenter etter slike foredrag.

— Jeg forteller om både oppturer og nedturer med studiene mine. Jeg vil vise at det går an å tryne, og at man må jobbe for å nå dit man vil, sier Rose.

widget-list