For snart ti år siden, fikk Ingrid C. Macaulay, gjennom en nabo, vite at huset hennes i Oberst Angells vei 5 i Holmenkollåsen i Oslo var oppført på Byantikvarens Gule liste.

Huset, som er fra 1936, har over 80 prosent loslitt asbest i vegger og tak. Det er så dårlig isolert at selv ikke en 6000 liter oljefyr klarer å holde kulden ute. Men siden det har havnet på gul liste, får hun ikke tillatelse til å rive de ubrukelige delene av bygget. Å rehabilitere det i tråd med Byantikvarens krav vil koste en formue.

– I vinter kunne jeg ikke sove i soverommene fordi det var så kaldt. Jeg føler meg låst på både hender og føtter, sier en fortvilet Macaulay.

Trekker seg fra oppdrag

Hverken takstmann, tømrer eller entreprenør ville påta seg oppdraget å søke om å rive deler av boligen på grunn av listeoppføringen.

Da hun kontaktet Privatmegleren angående salg av huset, fikk hun til svar at også det ville bli vanskelig.

Kjøperen må nemlig forholde seg til Byantikvaren gjennom en svært kostbar rehabiliteringsprosess, som i 2003 ble anslått til 4–5 millioner kroner.

— Ikke funkishus

Huset er tegnet av arkitekt Knut Knutsen. Fra Byantikvaren fikk Macaulay opplyst at det var arkitektens sønn som hadde tipset Byantikvaren om huset hennes.

Det som forundrer henne er at huset hvor arkitektsønnen selv bor, i Lillevannsveien 8, er et av Knut Knutsens hovedverker.

Men det er ikke oppført på Gul liste.

– Lillevannsveien 8 omtales i alle publikasjoner om Knut Knutsen som et fremstående eksempel på hans arkitektur. Hvorfor er ikke dette huset verneverdig, spør Macaulay, som mener Byantikvarens begrunnelse for å plassere nettopp hennes hus på gul liste ikke holder mål.

– De påstår at det er et funkishus, men det stemmer ikke. Videre påstår de at huset er inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier. Jeg har tilbrakt timer på biblioteket, men villaen de mener mitt hus er inspirert av hører ikke til blant arkitektens 67 fremstående verker, sier Macaulay.

– Er verneverdig

Ifølge Ragnhild Sigurdsøn, informasjonsansvarlig hos Byantikvaren, har Byantikvarens fagfolk både i 2002 og i ettertid vurdert at Macaulays hus har veldig høy arkitektonisk verdi.

– Et av hovedverkene til arkitekt Knut Knutsen er ikke oppført på listen. Er det helt tilfeldig hva som blir ansett som verneverdig, og hva som ikke blir det?

– Oslo er en stor by. Vi har ikke kapasitet til å gå igjennom alle hus i alle gater og klassifiserer dem opp mot hverandre, og tar derfor imot tips. Samtidig ønsker vi ikke at vårt utvalg skal være tilfeldig. Derfor har vi ved flere anledninger gått igjennom store områder samtidig, slik at vi får et best mulig utvalg av bygninger vi setter på gul liste, sier hun.

Når det gjelder boligen i Lillevannsveien 8, er Byantikvaren enig med Macaulay i at også denne har høy verneverdi. Boligen vil derfor havne på Gul liste i nær fremtid, ifølge Sigurdsøn.

Kan søke støtte

Hun understreker at Gul liste ikke betyr at huseiere automatisk får avslag på alle søknader om tilbygg eller endringer. Men erkjenner at det ofte medfører begrensede muligheter for utvendige endringer.

– Eieren har imidlertid mulighet til å søke om tilskudd gjennom ulike støtteordninger for å dekke merkostnader ved rehabilitering av bygningen, sier hun.

- I strid med forvaltningsloven

– De som påstår at å få huset på Gul liste ikke har noen betydning, må vurdere sitt syn om igjen, sier bystyrerepresentant Jøran Kallmyr (FrP).

Han har tidligere tatt til ordet for at grunneierens synspunkter må innhentes før Byantikvaren kan føre en bygning opp på Gul liste.

Kallmyr mener det må innføres en klagerett på vedtaket, som behandles av et annet organ en Byantikvaren selv.

– Ingrid Macaulays sak viser at det åpenbart har en stor betydning å havne på Gul liste. Hun eier et hus som er ubeboelig, uten at hun kan få gjort det i stand igjen. Alt dette skjer, uten at hun har fått mulighet til å klage på avgjørelsen. Det strider med forvaltningsloven, sier han.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook