— Vi er jo ikke begeistret for denne skatten, sier styreleder Erik Bjerring Hansen i Kvamskogen Vel.

Han er akkurat tilbake etter en tretimers lang skitur fra hytten ved Jonshøgdi og opp til Fossdalsvatnet og Heiavatnet.

Med 3200 fritidsboliger er Kvam Hordalands største hyttekommune. For tre år siden innførte kommunen eiendomsskatt på fritidsboliger, og i fjor ble satsen økt.

— Vi hadde jo håpet at vi skulle få noe igjen for skattepengene, sier Hansen.

- Snytt for en halv mill.

Ifølge styrelederen satte rådmannen i Kvam for en tid tilbake av en halv million kroner som skulle komme hyttefolket til gode.

Men gjennom budsjettbehandlingene ble potten gradvis trimmet – helt til den var fullstendig borte.

Vi ser på økningen i eiendomsskatt som en dugnad som må gjøres for å komme på rett spor

Ordfører Asbjørn Tolo

— De har en stram økonomi. Da blir det fristende for politikerne å bruke pengene nede i bygden, fremfor i hyttestrøkene, sier Hansen, som gjerne skulle sett at mer penger ble brukt til løypepreparering – og kanskje toalett eller garderobe ved veien.

Ordfører: - En dugnad

For Hordalands største hyttekommuner betyr eiendomsskatten på fritidsboliger verdifulle millioner i slunkne kommunekasser. Kvam innførte i 2010 en eiendomsskatt på 2,5 promille. Ved årsskiftet i år ble den hevet ytterligere ett promillepoeng, noe som medførte at skatteinntektene fra hyttebeboerne steg fra 4,5 millioner kroner til 6,4 millioner kroner.

— Vi ser at vi har en for dyr drift i forhold til inntektene våre. Økningen i eiendomsskatten gir oss arbeidsrom for å få ned driftskostnadene, sier ordfører Asbjørn Tolo fra Høyre.

— Hvilke tjenester mener du legitimerer eiendomsskatten?- Det er de generelle servicetjenestene, slik som barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg, sier Tolo.

- Men dette nyter vel ikke hytteeierne godt av?

— Vi ser på økningen i eiendomsskatt som en dugnad som må gjøres for å komme på rett spor, sier ordføreren.

Kraftig økning i hytteskatt

Tidligere hadde kommunene kun anledning til å skrive ut eiendomsskatt på "verker og bruk" og i "bymessige strøk", men i 2007 åpnet regjeringen også opp for at det kunne skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Utvidelsen er blitt omtalt som hytteskatt. Blant annet fordi en rekke typiske hyttekommuner har innført eiendomsskatt på fritidsboliger.

Det finnes også bønder som drar til byen. De går helt fritt på Karl Johan uten at det koster dem en krone. Det er ganske drøyt.

Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund.

Både i Hordaland og ellers i landet har skatten vært populær blant lokalpolitiker. Mens bare 54 kommuner i 2007 hadde hytteskatt, var tallet i 2011 steget til 193. I Hordaland var Osterøy eneste kommune med en slik skatt i 2007.

Seks år senere har Osterøy fått selskap av 13 andre kommuner. Én av dem er Voss med sine 2800 hytter.

Trenger pengene

— De bruker veien og naturen vår. Sånn sett synes jeg ikke det er urimelig at de også må betale eiendomsskatt, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) i Voss.

Han mener også at mange av de nye skattebetalerne befinner seg så mye på hytten at det bare er rett og rimelig at de også bidrar til fellesskapet.

— Denne skatten er helt avgjørende for å få hjulene til å gå rundt. Skulle vi avviklet eiendomsskatten må vi spare inn 60 millioner. Det er en krevende øvelse for å si det mildt, sier Ringkjøb.

Voss har ikke tallfestet hvor mye hytteskatten utgjør av den totale eiendomsskatten. Kommunen har i 2013 budsjettert med 19,2 millioner i eiendomsskatt fra fastboende og hyttefolk. I tillegg kommer 40 millionene fra næringsvirksomhet.

Bare i Voss er det gitt løyver til å bygge 863 nye hytter siden 2004. Nå velger de å gjøre som Kvam, og innkasserer gevinsten av den enorme hyttebyggingen gjennom å øke eiendomsskatten.

- Dramatisk utvikling

Ved årsskiftet ble satsen økt fra 2,1 til 2,3 promille. Det betyr 1,5 millioner kroner mer i kommunale skatteinntekter på bolig.

— Jeg synes utviklingen er dramatisk. I 2007 var det nesten ingen som hadde denne skatten, sier Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund.

Han synes skatten er helt feil.

— Klart en kan argumentere med at disse innbyggerne bruker veien og naturen, men de betaler jo allerede for vann, avløp og renovasjon. Og de kjøper varer og tjenester lokalt. Ringvirkningene av dem er derfor store, sier Refling og legger til ironisk:

— Det finnes også bønder som drar til byen. De går helt fritt på Karl Johan uten at det koster dem en krone. Det er ganske drøyt.

eiendomsskatt hordaland 2013.pdf