TINE ble noe ufrivillig verdensberømt på grunn av smørmangel i fjor. Nå er smøret aktuelt igjen. Mangel på melkefett medfører behov for nedsatt toll på smør for norske aktører. Hvorfor kan ikke den norske bonden kjøpe seg noen nye og bedre kyr?

Som styreleder og bonde i TINE vil jeg takke norske forbrukere for at dere tydelig verdsetter norske landbruksprodukter. Dette gjør meg både ydmyk og glad. Som merkevareleverandør må TINE levere på forbrukernes ønsker. Det står øverst på min forbedringsliste etter fjoråret. Likevel kommer det snart fransk importsmør i butikkene, og nå ber TINE som markedsregulator myndighetene om nedsatt toll på smør for norske aktører i en begrenset periode. Lærer TINE aldri?

Flere årsaker til underskudd på fett

Norsk melk, slik den kommer fra kua, inneholder i gjennomsnitt ca. fire prosent fett (fløte). Fett bruker vi til smørproduksjon. Produserer man bare smør av melken, blir restproduktet tørrmelkpulver eller skummet melk. Melkens andre viktige bestanddeler som proteiner, mineraler og vitaminer og melkesukker blir derfor ikke godt utnyttet i ren smørproduksjon. Prioriteringen av smørproduksjon har medført et lager på 3000 tonn tørrmelkpulver med få anvendelsesområder og er følgelig utfordrende å omsette. Paradoksalt nok var fett et overskuddsprodukt for få år tilbake. Hva har skjedd?

I dag drikker forbrukerne mindre melk. Produksjon av konsummelk i ulike varianter har tidligere sørget for fett til andre meieriprodukter (fettet tas ut og brukes i blant annet smør). Lavere forbruk av lettmelk gir således mindre overskudd av fløte. Forbrukerne etterspør i stedet mer fettholdige meieriprodukter. Salget av smør ut fra TINE har økt med over 13 prosent så langt i 2012 enn i tilsvarende periode i fjor. Dette skyldes økende interesse for ekte og naturlige, norske råvarer.

Råvaretilgang en annen utfordring. Melkeprodusentene responderte raskt på økte melkebehov i år. Det var fri melkeproduksjon frem til 1. mars, deretter ble kvotene økt med seks prosent sammenlignet med 2011. Vi får nå inn én-to millioner liter mer melk hver uke enn på samme tidspunkt i fjor, men med et fettinnhold som ikke dekker fettbehovet.

Tar tid å snu utviklingen

For norsk landbruk er det på kort sikt utfordrende å dekke behovet for fett uten samtidig å skape et overskudd av de øvrige delene i melken med få anvendelsesområder. I sommermånedene går også melkeproduksjonen ned. Samtidig har vi et klart og tydelig ansvar for at forbrukernes ønsker om smør skal dekkes. TINE har tatt konsekvensen av dette ved å kjøpe importkvote for 200 tonn smør.

Nå viser beregninger fra TINE Råvare at det norske markedet resten av året trenger ytterligere 1000–1500 tonn smør. En tollnedsettelse i en periode vil bidra til å sikre det norske markedet med smør. En slik import er helt vanlig for landbruksprodukter hvor etterspørselen ikke dekkes av norsk produksjon.

På lang sikt står vi overfor utfordringer knyttet til mulig varig underskudd på melkefett som inngår i nesten alle meieriprodukter, og i meieriproduksjonen må man balansere bruken av fett mellom konsummelk, smør, fløte, rømme, ost og andre produkter. Derfor jobber TINE stadig med å utvikle nye og etterspurte produkter som utnytter alle deler på en god måte.

Det blir stadig færre melkebønder og færre melkekyr. Satsing på avl og teknologi har bidratt til mye høyere melkeproduksjon pr. ku enn for en del år tilbake. Men en landbrukspolitikk som får stadig flere bønder til å finne annet arbeid, vil det i det lange løp ikke være mulig å øke eller opprettholde melkeproduksjonen på dagens nivå, selv med ytterligere effektivisering.

En fortsatt melkeproduksjon i Norge på dagens nivå forutsetter en styrket økonomi i melkeproduksjonen og en langsiktig egensatsing. TINE må utvikle spillerne våre selv. De kyrne som har første dag på jobben i 2012, ble unnfanget i 2009, født i 2010 og inseminert i oktober i 2011. Å bygge lag som presterer bedre (mer melk/mer fett) kan bare skje over tid med egen talentutvikling. Norske bønder kan ikke kjøpe seg til suksess.

Flere tanker i hodet samtidig

Under og etter smørmangelen i fjor har det ikke manglet på forslag til løsninger. Fri import vil undergrave store deler av norsk landbruksproduksjon og sterke forbrukerønsker om at maten vi spiser skal stamme fra norske råvarer. Det vil gjøre Norge avhengig av et internasjonalt matmarked dominert av globale selskaper, prissvingninger basert på faktorer utenfor norsk kontroll og en kraftig svekkelse av vår forsyningssikkerhet på matvarer. Det vil også medføre konsekvenser for bosetting og regional sysselsetting på tvers av flere næringer ute i distriktene.

Vår rolle blir diskutert og det har vi stor forståelse for, men TINE deler ikke ut melkekvoter – det er myndighetenes og faglagenes ansvar. Vår rolle som markedsregulator er å ivareta oppgaven myndighetene har gitt TINE med å sikre nok melk i Norge og levere melk til de som vil ha.

TINEs bønder driver produksjon av en biologisk råvare hvor mange faktorer påvirker. Veien fra jord til bord handler om tålmodig, langsiktig husdyrhold, om kontinuerlig forbedring av økonomien i råvareproduksjonen, om maktforholdene i matkjeden, om et uforutsigbart klima, om skiftende trender og preferanser blant forbrukerne. En diskusjon om melkekvoter og fettmangel som ikke tar hensyn til disse faktorenes påvirkning, blir fort noe verdiløs.

Vi er imidlertid trygge på at effektene av alle gjennomførte tiltak i 2011 og en eventuell tilgang på smør via import med nedsatt toll, vil gi smørleveranser som dekker norsk etterspørsel.