Koster det 150 kroner å få vasket bilen innvendig og utvendig en sen lørdagskveld, kan du være rimelig sikker på at de som utfører jobben arbeider svart, lever under dårlige forhold og oppholder seg i Norge ulovlig.

Regjeringen vil ha en effektiv og rettferdig asylpolitikk. Da er det viktig å begrense antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov som kommer til Norge, og sørge for at de som får avslag på sine søknader, reiser hjem igjen.

«Tvangsarbeid».

Denne politikken undergraves av en lang rekke arbeidsgivere som benytter seg av svart arbeidskraft. Ofte er det snakk om asylsøkere med endelig avslag som ikke returnerer til sitt hjemland, fordi det er økonomisk mulig å bli her. Man kan få jobb selv om man ikke kan norsk eller har noen form for fagkompetanse.

Bedrifter som ansetter personer uten lovlig opphold, bidrar til å opprettholde et illegalt marked for kyniske bakmenn som utnytter personer i en vanskelig situasjon. For det er virkelig utnyttelse det er snakk om. Oslo-politiet har nettopp kartlagt bruken av svart arbeid i bransjer som bygg og anlegg og renhold i en rapport med den treffende tittelen «Tvangsarbeid». Rapporten konkluderer med at det antagelig er store mørketall når det gjelder bruk av utlendinger som ulovlig arbeidskraft.

I forbindelse med kartleggingen ble det gjort en undersøkelse av 50 foretak som kjøper renholdstjenester. Resultatet karakteriseres som nedslående. Ingen av foretakene visste fullt navn og oppholds— og arbeidsstatus for den som utfører renholdsjobben. Hvorfor bry seg om sånt, så lenge gulvene blir rene?

Risikofritt.

Hvorfor er det slik? Antagelig fordi den som kjøper en renholdstjeneste sjelden ser renholderne, for de jobber gjerne kvelder og i helger. Dermed er det heller ingen som utfører noen form for sosial kontroll. Det betyr at de som vil utnytte billig, svart arbeidskraft kan gjøre det så å si risikofritt.

Det er ikke dermed sagt at alt svart arbeid er usynlig. Bilpleiebransjen er for eksempel svært synlig – i de fleste tettbygde strøk kan man få vasket bilen til en påfallende billig penge. Skatteetaten og politiet gjennomførte i mai uanmeldte kontroller mot bilpleiebransjen på Østlandet. Kontrollene påviste at mange utenlandske arbeidstagere mangler oppholds- og arbeidstillatelse, har elendig lønn og bor på arbeidsplassen under svært kummerlige forhold.

Personer med et endelig avslag på sin asylsøknad skal ut av landet – ikke benyttes som svart arbeidskraft. Det svekker asylinstituttet og vår evne til å ta vare på dem som virkelig trenger beskyttelse.

Forbrukerne bidrar.

Ansvaret hviler imidlertid ikke bare på arbeidsgivere, men også på forbrukerne. Dersom man kun ser på prisen når man skal kjøpe en tjeneste, er man rett og slett med på å utnytte menneskers vanskelige situasjon. Man må stille enkelte kontrollspørsmål: Vil jeg være med på å bidra til tvangsarbeid? Vil jeg bidra til å opprettholde en kynisk bransje som utnytter mennesker i en vanskelig situasjon?

Jeg tror de fleste av oss ønsker å svare nei på disse spørsmålene. Da har man to alternativer: Enten å ta frem bøtte og svamp og vaske bilen selv. Eller betale det tjenesten virkelig koster, hos seriøse aktører. Da bidrar man også til en effektiv asylpolitikk og vår evne til å gi beskyttelse til dem som trenger det.