Verden snus på hodet når man krysser Atlanterhavet.

I går publiserte Det internasjonale pengefondet (IMF) en ny rapport som viser at eurolandene ikke greier å gjennomføre planlagte kutt på statsbudsjettene. I USA er det i ferd med å bli omvendt: Utgiftene på statsbudsjettet kan bli kuttet kraftig fra nyttår og skattene vil gå opp.

USA innførte i fjor en form for automatiske budsjettkutt kombinert med skatteøkninger, som vil slå inn fra nyttår, uavhengig av den økonomiske situasjonen. I mangel av enighet om noe annet er demokrater og republikanere blitt enige om at budsjettpolitikken, i hvert fall foreløpig, skal settes på autopilot. De har ikke funnet annen løsning for å styre unna en kollaps i statens finanser et tiår eller to frem i tid.

De to siste dagene har sentralbanksjef Ben Bernanke advart Kongressen om virkningene hvis innstrammingene faktisk blir satt ut i livet. Veksten i amerikansk økonomi kan bli snudd til nedgang. Arbeidsledigheten begynner å øke igjen fra dagens nivå på 8,3 prosent.

Derfor melder bondeangeren seg.

I Europa, derimot, prøver både Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen å appellere til medlemslandene om en strammere budsjettpolitikk. EUs myndigheter drømmer om en slik budsjettinnstramming som Bernanke — og president Barack Obama - frykter.

Amerika tenker nå mer og mer på den nære fremtid, på sysselsetting og økonomi. I USA er det ingen som tror at en president kan gjenvelges med like høy ledighet som i eurosonen.

EU, derimot, tenker på hvordan euroen skal kunne reddes, også på lang sikt?

Skal euroen reddes, må det spares, ifølge den konvensjonelle visdom. Også Hellas og Spania må levere nye budsjettkutt. Det er nødvendig hvis det skal være mulig å få oppslutning i Tyskland for reformer som skal redde euroen i det lange løp.

Arbeidsledigheten får nå komme i annen rekke.

IMFs uvanlige råd

USA er ikke alene om å være skeptisk til den europeiske politikken. Selv IMF, sparsomhetens apostel i internasjonalt økonomisk samarbeid, sier nå at Europa tar for hardt i.

Her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Det som er riktig politikk på lang sikt, er ikke nødvendigvis riktig på kort sikt.

Bernanke, og mange andre økonomer, han har lenge advart mot det store amerikanske budsjettunderskuddet. Gjelden kan på lengre sikt kan bli uhåndterlig.

Men på kort sikt, dvs. her og nå, er budskapet fra den amerikanske sentralbanken nesten omvendt: Bruk mer penger og hold skattene lave.

Det er nesten det samme som IMF sier om eurosonen: "Det er svært viktig at den økonomiske politikken stimulerer etterspørselen etter varer og tjenester på kort sikt", heter det i gårsdagens rapport.

Men samtidig som det bør brukes gass en kort periode, må det gjennomføres pensjonsreformer og andre, drastiske tiltak som bremser statsutgiftene på lengre sikt.

EU på etterskudd

Denne doble oppgaven, økt pengebruk nå kombinert med bindende, troverdige vedtak om effektivisering av økonomien og redusert pengebruk i fremtiden, er mye vanskeligere for eurolandene enn for USA.

Eurolandene mangler i dag institusjoner som effektivt kan begrense medlemslandenes pengebruk. Derfor arbeides det nå intenst med planer om å innføre en felles budsjettpolitikk, hvor både skatte- og utgiftsnivå, samt landenes låneopptak, kan avgjøres sentralt. Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, spiller en nøkkelrolle i arbeidet, som IMF støtter helhjertet.

Budskapet er egentlig at EU må bli mer lik USA.

Men eksisterer det et enda større problem, som IMF hopper litt lettvint over: Medlemslandenes selvbestemmelsesrett kan ikke overføres til Brussel i så stort omfang uten folkelig tilslutning. Det krever blant annet traktatendringer.

Det finnes optimister, som lederen for Europabevegelsen, Paal Frisvold, som tror at EU vil greie dette.

Men i Tyskland protesterer økonomer og politikere allerede mot en form for felles ansvar for banker og bankinnskudd - som IMF mener er like nødvendig. De mener at Merkel alt har vært altfor ettergivende, og frykter at Tyskland til slutt blir sittende med ansvaret for all gjeld i Europa.

Hvis Merkels langsiktige plan for å redde euroen skal vinne oppslutning i Tyskland, må hun i hvert fall demonstrere at hun kan skape økonomisk disiplin i Europa også på kort sikt.

Hvis hun prøvde seg med Bernankes oppskrift - å utsette harde budsjettinnstramminger et par år - vil hun være sjanseløs.

Derfor blir spørsmålet: Kan Merkel redde euroen uten først å ødelegge europeisk økonomi?

Selv IMF synes ikke lenger sikker på svaret. I går oppsummerte pengefondet situasjonen slik:

"Krisen i eurosonen har nådd et nytt, kritisk stadium. På tross av betydelige politiske tiltak er finansmarkedene i flere euroland under intenst press. Det reiser spørsmål om valutaunionen er levedyktig."