• Det kan være like viktig å velge noe som alle andre ikke liker, sier sosiolog Arve Hjelseth.

I dagens BT finner du ut hvor den billigste og dyreste softisen kan kjøpes hos utvalgte softis-steder i by'n og omegn.

Selv om det finnes utallige valgmuligheter for hvilket strø man velger på toppen, kunne flere av utsalgsstedene bekrefte at noen var mer populære enn andre.

Klare preferanser

— Eldre vil ha softis med krokan i beger, turister vil ha kjeks med sjokolade og barn vil ha jordbær, kunne de fortelle på Dolly Dimple's Torgallmenningen.

— Folk på førti pluss vil ha krokan og barn vil ha sjokolade. Små jenter vil ha det rosa strøet, altså jordbær, sa Birgitte Nybø fra Rosenlund Delikatesse på Fisketorget.

Om det er tilfeldig eller ei, prøver sosiolog Arve Hjelseth enten å avkrefte eller bekrefte.

Med et uhøytidelig glimt i øyet, forteller han om hva det tradisjonelle softis-strøet sier om deg.

Krokan: Den nostalgiske

— Krokan minner om hvordan noe smakte i barndommen, og man trenger det i små doser nå og da. Det handler om ønsket å gjenskape en følelse og gjerne etablere en forbindelse bakover. Selv om mat- og drikkekulturen har endret seg gjennom tidene, er det visse ting man holder fast ved. Det gjelder også for meg, da jeg som liten alltid foretrakk krokan fremfor sjokolade. Da er det viktig for oss at krokan ikke går ut av sortimentet.

Jordbær og Tutti Frutti: Den forutsigbare

— Jentene vil ha rosa strø, og ikke nødvendigvis fordi de liker det, men fordi det er rosa. Det samme kan gjelde tutti frutti, noe niåringen i baksetet kan fortelle meg. Men når jenter fortrekker det som er rosa, så har det også noe med at de oppfyller forventninger betinget hos kjønnet og jevnaldrende. De tar det andre jenter også foretrekker og vil ikke skille seg ut.

Ingen topping: Den puritanske

— Softis uten strø kan sammenlignes med en whiskyentusiast. Den skal drikkes bar med is og man skal ikke tulle med smakstilsetningene. Strøet vil på samme måte ødelegge smaken, og passer puritanerne.

Lakris: Den sofistikerte

— Personlig høres det snodig ut å ha på is, men for all del! Hvis det faktisk fungerer smaksmessig, så vil det være en markør av sofistikert smak. Lakris er i alle fall en voksensmak, og det er ikke mange syvåringer som drømmer om å spise lakrissjokolade, for å si det sånn. Det er alltid lakrisbitene som blir igjen i Twist-posen.

Sjokolade: Den uhøytidelige

— Det er sannsynligvis en type strø som er tilpasset den yngre delen av markedet, det samme gjelder jo for tutti frutti også. Jeg tror også at det delvis går på kjønn, hvor gutter velger sjokolade i stedet for jordbær, for eksempel. Men jeg tror det sier lite om hvem man er, eller ønsker å være. Jeg har vondt for å tro at det er klassedelt, som at rikmannsbarn spiser en annen type strø enn andre. Personlig synes jeg sjokolade var slitsomt, det satt seg i håret og ansiktet, og bare fløy av sted.

Valg av strø illustrerer en livssyklus

— Når man er ni-ti år, så er det viktig å velge det man liker, men også å være som alle andre og ikke skille seg ut. Når det lages nye strøtyper, så har det å gjøre med at man skal ha flere og flere valgmuligheter på alle områder. I puberteten er det ikke bare viktig hva man liker, det er like viktig å vite hva man ikke liker. Som, "Tutti Frutti er jeg blitt for stor til, jeg har utviklet en annen smak". Man ønsker å finne noe som er spesielt, noe som er smalt, og det kan være like viktig å velge noe som alle andre ikke liker. Det finnes så mange valgmuligheter at man til og med ønsker å skille seg ut når det kommer til strøssel på softisen.

Året første softis: Det samme som årets første utepils?

— Det kan sees på som et overgangsritual eller et symbol på at nå er det sommer. Det er noe i det, altså. Samtidig er det jo slik at softisen bør spises ute, så det må være noe med omgivelsene som klarer å gjenskape følelsen av sommer. Det er klart at softisen kan symbolisere en markering mellom årstidene, og særlig hvis man har lett for å holde seg unna softisen om vinteren.

Softis.jpg
JAN M. LILLEBØ