En desembermorgen i fjor pakket Frida Pedersen (11) ut en lilla, grå og sort plastmappe fra adventskalenderen. En sånn mappe som folk har bankkortet i. Frida ønsket seg sitt eget betalingskort. Veldig. Men foreldrene ville tenke på saken.

Nå står hun bare her og smiler.

I forrige måned kunne hun endelig putte et helt eget bankkort inn i mappen. Foreldrene var ferdig med å diskutere saken.

— Broren er 14 og har hatt kort i nærmere tre år. Vi har gode erfaringer. Kortene skal ligge hjemme når ungene ikke trenger dem, og de skal avklare det med oss før de bruker penger, sier mamma Linda Pedersen, som akkurat har betalt familiens middag på Egon med bankkortet sitt.

Foreldre sliter når ungene ber om småpenger. De har ikke kontanter på seg. Derfor spurte SpareBank 1 for to år siden 3000 foreldre med barn i alderen 10–12 år om de ønsket seg bankkort til ungene. 70 prosent sa ja. På visse betingelser: De ville ha beløpssperre, det skulle være lett å sjekke saldoen og det skulle ikke kunne brukes på nettet.

— Det er blitt mer populært enn vi så for oss. Nå har vi passert 10.000 utstedte kort til barn under 13 år. Vi har satt en nedre grense ved syv år, men snittalderen er ti. Det yngste barnet vi har fått spørsmål om kort til, var under fire. Det mener vi er for ungt. Men barn er forskjellige. Om det enkelte barn er modent nok er en vurdering foreldrene må ta. For oss er det viktig at foreldrene snakker med barna om kortbruk, sier informasjonsdirektør Christian Brosstad i SpareBank 1 Gruppen.

Han sier at barn blir stolte. At de opplever det som høytidelig å få sitt eget kort.

— Det er tryggere enn kontanter. Hvis barnet mister penger, er de borte. Pengene står fortsatt på konto, selv om kortet forsvinner, sier Brosstad.

- Hvor lukrativ er denne gruppen for banken?

— Kundegruppen er foreldrene. De oppdager at kortet gjør hverdagen deres enklere, sier Brosstad, som ikke kjenner til at noen andre land har bankkort tilpasset for barn.

— Da vi lanserte kortet i fjor høst, fikk vi stor oppmerksomhet fra både svenske og danske medier. Ingen andre nordiske banker hadde dette produktet på det tidspunktet, opplyser han.

Spørsmålet er hvordan ungenes forhold til økonomi blir påvirket på lengre sikt. Hver måned øker norske husholdningers gjeld. Over tid har det vært en sterk vekst i inkassosaker mot unge voksne. Norske ungdommer i alderen 18–26 år har en forfalt inkassogjeld på mer enn en milliard. Et snitt på 35.000 dyre minuskroner. Stadig flere unge voksne får betalingsanmerkninger.

Informasjonsdirektøren i SpareBank 1 Gruppen opplyser at interne undersøkelser viser at de som begynner å bruke bankkort tidlig – ved 13-14-års alder – har mindre risiko for å ende opp med mislighold eller betalingsanmerkninger senere i livet enn de som begynner sent.

Professor Ellen Nyhus ved Universitetet i Agder mener at foreldrenes rolle er avgjørende for hvor lærerikt det er for et barn å få sitt eget bankkort.

Dersom de stadig overfører penger til barnets konto, uten å følge opp med å vise barnet transaksjonene og regne på hvor mye penger som er igjen, kan de lett få et uheldig forhold til kortbruk, mener hun. Da lærer ikke barna budsjettering og prioritering.

Hvis jeg hadde et kort, kunne jeg kjøpt noe alene. Jeg kunne trykket koden. Mammas kode kan jeg ikke

— I USA har forskere funnet ut at det er mer aktivitet i smertesenteret i hjernen når man betaler med kontanter enn når man bruker kort. Forbarn som sliter med å kontrollere forbruket sitt, vil det antakelig være best å bruke kontanter. Det er mer konkret, og da blir det lettere å forholde seg til hvor mange penger en har og hvor mye noe koster. Og selv om forskningen om hvordan kontantbetaling gir mer «smerte» enn betaling med kort er gjort på voksne, kan vi ikke se bort fra at det også gjelder for barn, sier Nyhus.

I fjor betalte vi bare snaue seks prosent av det vi kjøpte med kontanter.

Bankene tilbyr å gjøre det lettere for både foreldre og barn å bruke penger uten sedler og mynter. De innfører løsninger der en mor eller far kan overføre en femtilapp til barnet i løpet av et øyeblikk. Tast, tast, tast. Like lett som å legge en grønn papirlapp i barnehånden.

Unger ser voksne trekke kortet overalt, hver dag, for de minste beløp. Inn med kortet. Trykk kode. Godkjent.

I DRØMMELAND: Lille Pernille (9 mnd) får innblikk i hva det er mulig å ønske seg, i et feriesakte Toys R Us. Emma Heimli (snart 10) kunne godt tenke seg et eget bankkort, men hun tar det rolig selv om mamma Cecilie Heimli sier klart og tydelig nei.
SILJE KATRINE ROBINSON

I lekebutikken Toys R Us i Laguneparken slår barnehjerter ofte fortere når foreldrene taster koden. En fredelig formiddag drømmer Emma Heimli (snart 10) seg bort i en rosa tunnel fylt av Barbiedukker, sammen med mamma Cecilie Heimli og lillesøster Pernille (9 måneder).

Emma er spesielt interessert i Monster High-dukkene, som hun har en betydelig samling av hjemme.

9-åringen har spurt sin mor om å få sitt eget bankkort. Svaret ble nei.

— Hvis jeg hadde et kort, kunne jeg kjøpt noe alene. Jeg kunne trykket koden. Mammas kode kan jeg ikke, sier den unge jenten.

— Jeg har ikke sett behovet for det. Emma går aldri alene noe sted. Det har hendt at hun har fått en liten sum på et kjøpesenter, og så har vi holdt oss i bakgrunnen. Men jeg sender ikke 9-åringen ofte på shopping, forklarer Cecilie.

Hun mener datteren lærer mye av det praktiske i å få en sum penger i hånden, som blir mindre etter hvert som hun bruker av den.

— Litt av magien for henne er å betale i kassen og få penger tilbake, sier moren.

Emma tar sin personlige kortmangel med stor ro. Hun ser på havfruedukker, dansedukker og halloween-dukker. Etterpå skal de spise lunsj sammen med bestemor.

Forskere er enige i at en lærer av praktiske øvelser.

— Det blir mer komplisert å styre penger når de er noe abstrakt. Kontanter er noe annet enn et tall på en konto. Vi må lære ungene at penger er tall. At det er mulig å låne penger, men at de skal betales tilbake. Hvis ikke, blir konsekvensene store, sier forskningsleder Elling Borgeraas ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Når denne læringen bør starte, er han usikker på.

— Det er for abstrakt og komplisert for en syvåring. Og det er for sent når de flytter hjemmefra og får sitt første kredittkort, slår forskeren fast.

Siviløkonom Agnes Bergo er kritisk til at barn ned i 7-års alder skal få eget bankkort. Hun er daglig leder i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren, og har blant annet hatt flere voksne kunder som har vunnet store beløp i pengespill.

- Amerikanerne sier «easy come, easy go.» Får du tak i noe lett, er det lettere å bruke midlene. For barn er det lettere å bruke mamma og pappa sine penger. De er mer restriktive på å bruke penger de har tjent selv, sier Bergo.

Hun mener barn først bør lære og håndtere penger gjennom å bruke kontanter. Fordi slik læring foregår på flere plan: Du ser med øynene, du hører med ørene og du kjenner hvordan de ulike myntene er når du tar på dem. Du erfarer at når du kjøper en is som koster 13 kroner, og betaler med en 20-kroning – får du syv kroner tilbake.

— For et barn er det lett å forstå at denne pengen er verd det samme som et Donald-blad. Derimot krever det modenhet å forstå det abstrakte i å bruke penger som befinner seg på et kort. Mange er ikke der før ved 13-, 14-, 15-årsalderen. Et betalingskort kjennes ikke annerledes ut i hånden enn for eksempel et medlemskort i kajakklubben, sier siviløkonomen.

Hun mener barn bør lære om økonomi så snart de er i stand til å utføre enkle oppgaver, få betalt og forstå at pengene rekker så og så langt.

— Det ligger en voldsom lærdom i å være nødt til å prioritere. Mange av oss er blitt så godt vant at det ikke er nødvendig å budsjettere. Jeg mener det er latskap ikke å lære ungene det heller, sier Agnes Bergo.

Hun mener også at det er en lettvint løsning å utstyre barn med bankkort, hvis det er fordi det er vanskelig for foreldrene å ha kontanter for hånden.

— Banken vil tjene penger, og de tjener mer når folk bruker kort. Vi kan ikke forvente at bankene skal lære ungene om økonomi. Vi som foreldre har hovedansvaret, og det må vi aldri glemme, sier sjefen i Pengedoktoren.

Det ansvaret tar mammaen til Karoline Elholm (11) mer alvorlig enn datteren synes er ideelt. Karoline koser seg på McDonald's på Lagunen sammen med venninnen Vilde Holm (12), som er på besøk fra Sandnes. Jentene har bestemt menyen. Mamma Evelyn Elholm har betalt. Begge jentene ønsker seg eget bankkort.

SOMMERMAT: Klart det hadde vært kjekt å gå på shopping med eget bankkort, synes venninnene Vilde Holm (snart 13), fra venstre og Karoline Elholm (snart 12). Karolines mamma Evelyn Elholm sier nei. Til gjengjeld får jentene bestemme hvor lunsjen skal inntas.
SILJE KATRINE ROBINSON

— Jeg kjenner én som har, og vi har snakket om det hjemme. Det er lettere å drasse på enn kontanter, mener Vilde.

Karoline er enig.

— Jeg tjener penger på å sitte barnevakt, og bruker dem på shopping, sier hun og smiler.

Men mamma rister på hodet.

— Det har ikke vært aktuelt. Jeg ser det positive, men vi bor på Austevoll. Hun har ikke behov for eget bankkort før hun skal reise alene til byen og handle, sier Evelyn Elholm.

Hun mener man har best kontroll på pengene hvis man bruker kontanter, og tror det er vanskeligere for et barn å følge med på hvor mye de har igjen på kortet.

Det tror også regiondirektør Pia Kleppe Marken i Forbrukerrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane.

— Når samfunnet blir mindre kontant-basert, er det naturlig at også barn får kort. Men det er viktig å ivareta rettighetene deres. Som prinsippet om at barn ikke skal kunne sette seg i gjeld, sier Kleppe Marken.

Heller ikke Forbrukerombudet har noe prinsipielt imot at det kommer nye betalingsformer som tas i bruk av nye grupper. Men de skal være sikre og vilkårene må være rimelige, ifølge fagdirektør Jo Gjerdrem.

— Vi ser på dette som en helhet. Det skal være trygt for både foreldre og barn, sier han.

Det har ikke vært aktuelt. Jeg ser det positive, men vi bor på Austevoll. Hun har ikke behov for eget bankkort før hun skal reise alene til byen og handle

Forbrukerombudet har bidratt i utviklingen av SpareBank 1 sitt kort, som er spesialtilpasset for barn. De legger vekt på at betalingsmetoden er sikker og at avtalevilkårene er tilpasset de yngste brukerne. Fordi en ikke kan stille samme krav til barn som til voksne, gjelder andre regler for ansvar. Med mindre barnet målbevisst går inn for å lure banken, er det fritatt for ansvar ved eventuelt misbruk av kortet.

Fagdirektør Gjerdrem påpeker at også barn må få tilgang til å kunne betale.

— I overskuelig fremtid kan det tenkes at det ikke er mulig å betale kontant i noen særlig grad, sier fagdirektøren.

Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Også de har gitt SpareBank 1 råd underveis.

— Vi er opptatt av hva barn bruker bankkortet til. Det er kanskje vanskeligere for de yngste i dag å forstå hva penger er. At det ikke bare er å hente dem i minibanken. Vi synes det er positivt at kortet har beløpsgrense og at det ikke kan brukes til netthandel. Det er bra hvis ungene skjønner at pengene kan vokse på kontoen. De kan spare til noe de ønsker seg, sier Merethe Clausen Moe, daglig leder i Barnevakten.

Frida5.jpg
MARIE HAVNEN

Hjemme har Frida en sparebøsse med noen mynter i. En hvit gris hun har fått fra banken. Den var mer stas før. Nå er det ikke lenger der kontantene havner, når hun får penger av besteforeldre, til bursdag, før ferier eller til 17. mai. Pengene legges helst i den rosa mobilholderen med lommebok. Er det mange penger, skal de i banken.BTs fotograf ber Frida putte kortet sitt inn i en minibank. Det har hun aldri gjort før. Automaten svelger kortet. 11-åringen ser ikke hva som står på skjermen, selv om hun står på tå. Storebror Andreas leser instruksjonene høyt.

Da han skulle få sitt kort, var moren urolig for at kamerater skulle be om å få låne penger. Andreas sier at det ikke har skjedd.

— Jeg har mer ansvar og kontroll på egne penger. Bruker jeg for mye penger, får jeg kjeft. Én jeg kjenner fikk kort fordi foreldrene ville vite hva han bruker penger på. En annen fikk for å slippe å ha med seg penger. Jeg synes det er utrolig greit og praktisk. Jeg slipper å miste løse kontanter, sier 14-åringen.

Heldigvis kommer Fridas kort ut av minibanken igjen. Da forsvinner det lynraskt inn i kortmappen og ned i jakkelommen.

— Jeg tror ikke jeg er høy nok til å gjøre dette alene i alle fall, sier Frida og smiler.

Det er lettere å betale for en sjokolademilkshake. Inn i betalingsterminalen med kortet, hun taster koden rutinert.

11-åringen vet det er viktig ikke å bruke for mange penger. Det må være nok på kortet. Det må være greit for foreldrene.

— Jeg tenker at det er akkurat som vanlige penger, bare at det er et kort, sier Frida.

KILDER: Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Intrum Justitia, Forbrukerrådet, Statens institutt for forbruksforskning.