Foreløpige tall for 2010 viser et overskudd på 22 millioner kroner, en resultatforbedring på 50 millioner siden året før.

Dette er første gang Hurtigruten ASA går med overskudd siden rederiene fra Narvik og Tromsø ble fusjonert i 2006.

Les også:

I fjor økte antallet gjestedøgn med 11 prosent. Utviklingen ser ut til å fortsette i år, med rekordhøy booking i alle årets måneder.

Store kurstap

En sterk norsk krone gjør at rederiet, som omsetter mye i euro, har hatt store kurstap. I fjor utgjorde vekslingskursen ca 140 millioner i minus i regnskapet.

Fortsatt er nordmenn den desidert største gruppen reisende om bord, med tyskere på andreplass. Men utenlandske turister velger de lengste turene, og legger dermed igjen flest penger i rederiet.

De positive tallene på bunnlinjen kommer mye av at skipet «MS Finnmarken» er utleid som hotellskip til oljeindustrien i Australia. Hurtigruten har i løpet av de siste årene kvittet seg med over hundre ansatte, de har solgt en rekke ferger og hurtigbåter, hoteller og reisebyrå.

Nå konsentrerer administrerende direktør Olav Fjell og hans mannskap seg om hovedvirksomheten — de elleve skipene langs kysten, og ekspedisjonsskipet Fram.

— Vi er nå i ferd med å skape grunnlag for varig lønnsomhet og sunn utvikling, sier Olav Fjell.

Brukket rygg

Han regner selskapets vanskelige periode som over. For to år side lå det nede med nesten brukket rygg, og staten måtte delta i en omfattende refinansiering. Deretter kjøpte finansmannen Trygve Hegnar seg opp som største eier, og ble styreleder. Siden har antallet passasjerer økt, og man tjener nå flere kroner pr. passasjer enn tidligere.

Det var en lettet toppsjef som i dag la frem tallene for siste kvartal i fjor, og foreløpige tall for hele fjoråret. Hurtigrutens aksjer har gått dramatisk opp og ned på børsen, og nå venter rederiet spent på hvordan den nye avtalen med staten skal bli.

Statstilskudd

Hittil har selskapet fått ca 380 millioner kroner i året fra myndighetene for å opprettholde gods- og persontrafikk langs kysten fra Bergen til Kirkenes. Da nye anbud skulle leveres inn i november i fjor krevde Hurtigruten 750 millioner i årlig tilskudd for å fortsette med dagens rutestruktur.

— Fristen for vårt tilbud går ut om tre uker. Vi forstår at staten trenger tid på å fatte sin avgjørelse, og vi er selvsagt villig til å forlenge vårt tilbud i tid, sier Olav Fjell. Men om summen bør reduseres ønsker han ikke å kommentere.

— Det faktum at vi sliter med underskudd i kystruten viser at vi må ha en annen avtale med staten enn den gamle, sier han.

Drivstoffavgift

Selskapet kommer om kort tid til å innføre en drivstoffavgift på 50 kroner for hver passasjer hvert døgn. Dette fordi drivstoffprisene er svært høye.

Hurtigruten skal også stramme livreimen ytterligere, og har som mål å spare inn 100 millioner kroner på driften i 2011. Det skal bli enklere å booke via Internett, og rederiet vil satse ytterligere på å utnytte de ulike årstidene.

Satsingen på vinteren og prosjektet «Hunting the light» har vært en suksess. Stadig flere kjøper turer i mørketiden, og deltar på aktiviteter langs ruten som nordlys, ishotell, snøscooter, isbading og kirkekonserter.

Følge reinflokken

Nå skal våren selges, via prosjektet «The Arctic Awakening», der turistene blant annet skal få tilbud om å følge samene og deres reinflokk under vårflyttingen fra vidde til kyst.

— Mye av det vi regner som selvfølge langs kysten, er unike opplevelser for våre turister. Å se trekkfuglene komme tilbake, eller at vårblomstrene titter opp av snøen, er noe mange gjerne vil oppleve, sier Olav Fjell.

At skipene er mer populær om vinteren enn før fikk Fjell selv erfare i januar, en måned som tradisjonelt er svært rolig om bord i skipene. Men ikke nå.

— Jeg skulle en helgetur fra Tromsø til Kirkenes, og fikk straks beskjed om at den lugarkategorien jeg ønsket var opptatt. Også mitt andrevalg var booket. Det var mye gjester ombord og jeg måtte ta den lugaren som var ledig. En større glede kan ikke jeg som administrerende direktør for Hurtigruten få, smiler Fjell.