• Jeg gjør det fordi det er så lett, sier «Kari». Hun anslår at hun har svindlet reiseforsikringsselskapene for rundt 75.000 kroner.

— Jeg leverer ca. et krav i året. Kravene har i gjennomsnitt vært på 5000–6000 kroner. Slik har jeg holdt på siden videregående, sier kvinnen til bt.no. Kvinnen er er i 30-årene.

De fleste kravene springer ut fra reelle tyveri eller ferieuhell.

— Jeg fikk for eksempel en Iphone frastjålet i fylla. Jeg ville ikke fortelle det til forsikringsselskapet av frykt for at de skulle si jeg hadde vært uforsiktig. Til dem fortalte jeg at mobilen ble frastjålet mens vi var ute og spiste, forteller «Kari».

Da hun først meldte telefonen stjålet, plusset hun på en god del ekstra.

— Jeg sa at vesken min var blitt stjålet med telefonen oppi. Vesken sa jeg var fra Prada, og at den var full av dyr sminke og andre verdisaker. Det er utrolig hva man får plass til i en sånn liten «clutch»-veske, sier hun, og smiler lurt.

Pengene hun fikk igjen var nok til å dekke inn hele reisen og oppholdet.

- Jeg er for smart til å bli tatt

Vanligvis plusser «Kari» på i utgangspunktet mer eller mindre reelle krav. Men da PC-en hennes ble ødelagt for en stund siden, tenkte hun «den tar jeg på reiseforsikringen». Hun diktet da opp en historie om hvordan den var blitt ødelagt på en reise hun nettopp hadde vært på.

— Det er vel det dyreste jeg har krevd tilbake.

- Er du ikke redd for å bli tatt?

— Nei, jeg er for smart. Legger du opp en god historie og tenker gjennom hva du skal svare, er det liten sjanse for å bli tatt.

Hun er overrasket over hvor lett det er blitt å få tilbake penger på reiseforsikringen.

— Alt gjøres elektronisk, og pengene er på konto noen dager senere. Sist måtte jeg ikke sende inn kvitteringer engang. Jeg ble bare bedt om å ha dem tilgjengelig i tilfelle de skulle kontrollere dem.

Moralske skrupler

- Hvis du hadde kommet over en sekk med 75.000 kroner; ville du tatt den?

— Nei, selvfølgelig ikke. Men dette er snakk om så små beløp hver gang, og så blir jeg fristet av at det er så enkelt.

— Har du noen moralske betenkeligheter med å holde på på denne måten?

— Det er jo dumt at det blir dyrere for de andre, men jeg tenker at de små beløpene ikke har så mye å si. Også ser jeg for meg at forsikringsselskapene sitter på en haug med penger, og at de tusenlappene det er snakk om ikke går noe særlig ut over dem.

1 av 4 synes det er OK

«Kari» er langt i fra alene i å tenke på denne måten, i følge tall Synnovate har hentet inn på vegne av Gjensidige forsikring. Særlig er moralen lav blant unge. Hver fjerde i aldergruppen 15-25 år svarer at de synes det å plusse litt ekstra på forsikringskravene er «forståelig og kan godtas av og til». Bare litt over halvparten svarer at dette er en form for svindel som ikke kan godtas.

— Å legge på litt ekstra på reiseforsikringen er jo akkurat det samme som å stjele i butikken, men terskelen er mye lavere hos enkelte, sier utreder hos Gjensidige forsikring, Vidar Erichsen.

Lite «lønnsomt» å etterforske reiseforsikringssvik

I 2011 ble det avdekket i alt 132 tilfeller av «forsikringssvik» innen reise. Det totale beløpet det dreide seg om var på under syv millioner kroner.

I kategorien «privat skadeforsikring» utgjorde reiseforsikringssaker 20 prosent av det totale antallet, men kronebeløpet utgjorde kun 5 prosent.

Det viser tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO).

— Problemet er at reiseforsikringssakene ikke er økonomisk omfangsrike, men det er mange av dem. Derfor må vi til en viss grad samlebåndsbehandle dem, sier utreder Erichsen i Gjensidige.

— Hvis vi jobber med mange store saker, må vi la de mindre omfangsrike gå. Men vi tar stikkprøver for at ikke folk skal føle seg trygge på at de kan fly under radaren, sier Erichsen