Mens greske myndigheter, det internasjonale pengefondet, EU og private kreditorer jobber med å bli enige om hvordan den enorme, greske statsgjelden skal kuttes, pågår det tusenvis av personlige drama utenfor storpolitikkens maktkorridorer.

Omfattende kutt i offentlig og privat sektor og en realøkonomi som nærmest har stoppet fullstendig opp, gjør at arbeidsledigheten i landet nå har passert 20 prosent. Resultatet er at mange er blitt nødt til å forlate hjemlandet for å finne jobber andre steder.

Har du tips om situasjonen for euroflyktningene i Norge? Send oss en e-post!

Solgte gjeld hjemme

En av dem er Vassiliki Karali. Etter to år som arbeidsledig i Athen fikk hun nok, og dro til Norge etter å ha blitt invitert hit av en venn.

— Tidlig på 2000-tallet solgte jeg kredittkort til grekere. Interessen var stor, selv om rentene var høye. Det sier noe om mentaliteten i landet: Mange er glade i å spandere og bruke penger. Det er nok knyttet til gjestfriheten vår, sier Karali, som har bakgrunn som hotell- og bankansatt.

Grekernes iver etter å bruke penger er tydeligvis en egenskap som også i høyeste grad har vært tilstede i landets politiske ledelse. I dag er den greske gjeldsbyrden over 140 prosent av BNP, etter at grekerne i mange år har dekket utgifter med nye lån.

Planlegger å bli i Norge

Og selv om alle planlagte tiltak blir iverksatt som ventet, antar EU og IMF at landets gjeldsbyrde fremdeles vil være 120 prosent av BNP om åtte år. Det gjør at det er vanskelig å se lyspunkter i den greske realøkonomien, selv på lengre sikt.

- Om jeg finner en jobb her i Norge vil jeg bli. Det er nok mange grekere som vil forsøke å jobbe utenlands så lenge krisen varer, og deretter vurdere å flytte hjem. Men mye er usikkert, og Hellas er et land i kaos. Situasjonen vil uansett aldri bli som i Norge, hvor dere har et politisk system som fungerer og en helt annen mentalitet, sier Karali.

- Er du bitter?

— Ikke bitter, men som alle andre grekere er jeg sint på politikerne som fikk oss opp i dette. Vi gikk inn i eurosonen alt for tidlig, og det har skadet Hellas, sier hun.

Usikkerhet

Hun får støtte fra DNBs sjeføkonom Dørum og analysesjef Pål Ringhold i Swedbank First Securities.

- Selv de mest optimistiske anslagene, om at Hellas skal klare å senke gjeldsbyrden ned til Italias nivå innen 2020, er heftet med så stor usikkerhet at det er helt åpent om landet klarer det, påpeker Ringholm.

De to største usikkerhetsfaktorene er om landet klarer å få stort nok overskudd i sitt statsbudsjett til å betjene den store restgjelden, og om landet får tilbake vekst i økonomien, sier analysesjefen.

"Ikke bærekraftig"

— Statsgjelden kommer i det kommende tiåret til å være høyere enn den bærekraftige vekstevnen i økonomien, sier DNBs Dørum.

Flere av forutsetningene i gjeldsavtalen er for optimistiske. Risikoen for at gjeldsnivået ikke avtar så mye fremover som forutsatt, er stor, mener han.

- Hvis gjennomføringen av privatiseringsprogrammet mislykkes, hvis den økonomiske veksten mislykkes, hvis budsjettkuttene mislykkes, ja, da vil gjelden bli enda høyere, sier Dørum.

Velgernes reaksjon

Derfor kommer landet til å slite med høy statsgjeld i mange år fremover.

— Det kan tenkes at gresk økonomi fortsetter i utforbakke i stadig høyere tempo. Hvis valgene skulle vise at den politiske oppslutningen om sparepolitikken svikter, da svikter også forutsetningene i låneavtalen, sier Dørum.