Saken er oppdatert klokken 22.55 med en opptelling av 43 prosent av stemmene.

De radikale partiene på hver side av politisk sentrum ser ut til å bli de store vinnerne i det greske parlamentsvalget.

Klokken 22.55, norsk tid, er rundt 43 prosent av stemmene talt opp, og viser denne fordelingen, ifølge den engelske utgaven av avisen Kathimerini (andel av stemmene ved 2009-valget i parentes):

  • Det konservative Nytt Demokrati får 20,21 prosent og 112 seter (forrige valg: 33,5 prosent)
  • SYRIZA, et venstreradikalt koalisjonsparti, ligger an til 15,9 prosent og 49 seter (forrige valg: 4,6 prosent)
  • Sosialdemokratene i PASOK får 13,95 prosent og 43 seter (forrige valg: 43,9 prosent)
  • Det nystiftede høyrepartiet Uavhengige grekere ligger an til 10,4 prosent og 32 seter
  • Kommunistpartiet anslås til å få 8,36 prosent og 25 seter (7,5 prosent ved forrige valg)
  • Nynazistpartiet Gyllent daggry får 6,85 prosent og 21 seter (0,23 prosent ved forrige valg).
  • Demokratisk venstreparti har nå 5,98 prosent og 18 seter (stiftet i 2010)

Det er 300 seter i det greske parlamentet.

Gresk parlamentarisme fungerer slik at lederen for partiet som får størst oppslutning i valget, får 50 «bonusseter» i parlamentet og tre dager på seg til å danne en koalisjonsregjering. Klarer den ikke det, går oppgaven videre til det nest største partiet.

Partilederen i høyrepartiet Uavhengige grekere, Panos Kammenos, uttaler at han ikke er villig til å samarbeide med Nytt demokrati og PASOK.

Neppe flertall for budsjettkuttene

Syv partier ligger an til å komme over sperregrensen, men ytterligere tre partier ligger såpass nær 3 prosent at det er vanskelig å si sikkert.

De relativt sett sentrumsnære partiene Nytt Demokrati og PASOK håpet å danne en felles koalisjon, men slik det ser ut nå, trenger de hjelp fra enda et parti for å danne flertall. Antonis Samaras, leder av Nytt Demokrati, har ifølge flere medier signalisert at han vil forsøke å danne en

De to sentrumspartiene støtter de stramme velferdskuttene og skattehevelsene som er innført for å få orden på landets økonomi. De fleste av de andre partiene, inkludert SYRIZA, er sterke motstandere av dette.

Sånn som det ser ut etter denne opptellingen, har ikke avtalen om innsparingstiltak og redningspakker flertall i det kommende parlamentet.

— Den avtalen hører nå til i fortiden. Den har blitt delegitimert. Vår sterke fremgang sender en beskjed spesielt til Europa om at grekerne nå har avslått innsparinger, sier parlamentsmedlemmet Panaghiotis Lafazanis i partiet SYRIZA, ifølge The Guardian.

Brakvalg for de ytre fløyene

Nynazistpartiet Gyllent daggry går altså fra 0,23 prosent ved forrige valg, til rundt 7 prosent denne gangen.

Innvandring har vært et hett tema i den greske valgkampen, og kan forklare noe av den sterke veksten i det innvandringsfientlige partiets oppslutning.

Nynazistene kan dermed være sikret 21 seter i det greske parlamentet. Dette er første gang på nesten 40 år at partiet blir del av den lovgivende forsamlingen.

Hitler-hilsen

Partiet beskriver seg selv som «folkets nasjonalistbevegelse», og tillater bare kandidater «med arisk blod og av gresk slekt», ifølge Wikipedia.

Partiet er heller ikke demokratisk, men overlater all makt til partilederen, som for tiden er Nikolaos Michaloliakos. Hitler-hilsen skal være en del av formalitetene blant medlemmene.

Partiet har frem til årets valg ikke noen medlemmer i parlamentet, ingen er folkevalgt på regionalt plan, og partiet har bare én folkevalgt (av 12.978 folkevalgte) på lokalt plan.

Nytt høyreparti gjør brakvalg

Partiet Uavhengige grekere ble dannet i februar i år av Panos Kammenos. Han ble kastet ut av Hellas' nest største parti, Nytt Demokrati, som ligger mye nærmere sentrum av høyresiden. Kammenos fikk følge av ytterligere ni Nytt Demokrati-medlemmer, og partiet har dermed ti seter i parlamentet allerede. Men dette er første gang partiet stiller til valg.

Uavhengige Grekere har i de siste målingene før valget hatt opp mot 10 prosent av oppslutningen. Partiets viktigste saker er å stanse velferdskutt, skatteøkninger og andre negative konsekvenser som følge av at Hellas har bedt om krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU-landene. Uavhengige Grekere mener rett og slett at avtalene mellom Hellas og de tre partene er ulovlig.

Oppstandelse

Partiet mener landet er utsatt for en internasjonal konspirasjon ledet av Tyskland. Partiet mener også at Tyskland fortsatt skylder Hellas erstatning etter 2. verdenskrig.

Kammenos har etterlyst en «nasjonal oppvåkning og oppstandelse» mot de strenge kravene fra långiverne i Brussel og Washington DC.

Partiet ønsker også å stille politikerne rettslig ansvarlig for at Hellas har havnet i økonomisk uføre.