— Siden starten i 1987 har ikke NIS-loven vært endret. Nå er det på tide å åpne opp på kravene, slik at flere skip kan komme med, sier Arve Kambe fra Rogaland. Det er han som har stukket ut den nye kursen for Høyres maritime strategi, som ble vedtatt mot en viss dannet murring i Høyres gruppe sist onsdag.

Dermed kom Kambe & co. i havn med sitt prosjekt rett før Høyre benker seg til landsmøtet i Oslo denne helgen. Vestlands-Høyre sørget for at skipsfart ikke blir tema på landsmøtet. Partiets politikk er alt tauet i havn.

Flere skal med

Høyre vil at skip som seiler med passasjerer mellom Norge og utlandet, kan bli med i NIS. I praksis vil det si å unngå at Color Line slår følge med Fjord Line, og flagger ut, for eksempel til Danmark.

Partiet vil også ha offshoreflåten med i NIS, og åpne for at båter med flere anløp i norske havner kan velge det internasjonale skipsregisteret i Bergen.

— En undersøkelse som Norges Rederiforbund har gjort viser et potensial på 300 skip som vil kunne omregistreres til NIS fra utlandet ganske snart, sier Kambe.

— Men dette kan ikke skje uten at det samtidig sikres norsk bemanning om bord på skipene, gjennom en konkurransedyktig nettolønnsordning.

Mindre los om bord

Utgiftene for norske rederier må ned, både gjennom bedre skatteordninger, redusert formuesskatt og ved å fjerne arveavgiften, mener Høyre.

Mer dramatisk kan det virke at partiet vil redusere kraftig bruken av los om bord, gjennom økt bruk av farledsbevis.

— Losplikten for alle skip over 70 meter er den største statlige enkeltavgiften som belastes næringen, i fjor på 650 millioner kroner. Vi mener flere navigatører med geografisk avgrenset farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til de som virkelig har behov for los, understreker Kambe.

Samlet sett går han og Høyre inn for å redusere redernes kostnader med å etterleve offentlige krav med 25 prosent, dersom de kommer i regjering de neste fire årene.