Tysnes Kraftlag har lenge ligget høyt, men de andre har tatt et kraftig prisjafs på tre år. Mens strømkunder i Jondal må betale 48,1 øre for kWh de får fraktet til huset sitt — basert på forbruk 20.000 kWh årlig - ligger storebror BKK på 30,6 øre. Det plasserer BKK tre øre under gjennomsnitt for hele landet.

På de siste tre årene har BKK hatt en prisvekst på 16,8 prosent. Skånevik og Ølen topper prisveksten her vest med 34,7 prosent, fulgt av Lærdal med 36,3 prosent før Askøy med 26,5 og Jondals 24,3 prosent vekst.

Sterke reaksjoner

Kraftselskapene med monopol til å forsyne oss med strøm tar nå langt mer per kWh i ren frakt enn det vi må betale for selve strømmen.

Huseiernes Landsforbund krever nå at olje- og energiminister Thorild Widvey strammer inn nettselskapenes anledning til å øke prisene i fremtiden med den begrunnelse at de ikke brukte hele inntektsrammen tidligere år.

Det er NVE som gir rammene for hvor mye de lokale nettmonopolene kan ta.

— NVEs prispolitikk gir altfor åpne rammer til nettselskapene til å trikse og fikse med prisene selv om de tjener gode penger, påpeker adm. dir. Petter Batta i Huseiernes Landsforbund.

15 prosent vekst i fjor

En rapport utarbeidet av Huseiernes Landsforbund viser at mange boligeiere har fått over 15 prosent økning i nettleie siden i fjor. Jondal gjorde et byks på hele 28,6 prosent på ett år.

I gjennomsnitt for landet økte nettleien for et gjennomsnittlig årsforbruk på 20 000 kWh med 1,8 prosent. Selv om denne økningen isolert sett er moderat, kommer den på toppen av fjorårets kraftige økninger på 4,1 prosent og 14,9 prosent året før. I tillegg kommer betydelige prishopp på elektrisk kraft. Regjeringen har også økt både elavgift, avgift til energifondet og momssats. Med avgifter økte nettleien for en gjennomsnittsforbruker med 2,4 prosent fra i fjor. Resultatet er at mange har fått kraftige prisøkninger for å varme opp sitt eget hjem, men variasjonen er stor fra netteier til netteier som rapporten viser

Renten ned - nettleie opp

— Det er vanskelig å forstå hvordan en priskontroll, som bygger på at netteierne skal ha en rimelig avkastning på sin kapital kan gi kraftige prishopp etter et historisk fall i rentenivået. En skulle forvente en viss sammenheng mellom akseptert avkastning og rentenivå i en monopolvirksomhet. Netteierne forsvarer sine ublu økninger med at NVE regner ut hvor mye de kan ta i form av inntektsrammer, mener Huseiernes Landsforbund.