Kraftleverandøren Fjordkraft fra Bergen reklamerer jevnlig tungt på TV for sin spotprisavtale hvor kundene betaler 49 kroner i måneden og får kjøpe strømmen til innkjøpspris.

Kunder som lurer på hvor billig denne avtalen er, blir imidlertid ikke særlig klokere dersom de klikker seg inn på kraftoversikten til Konkurransetilsynet. I likhet med over halvparten av spotprisavtalene er nemlig Fjordkraft-avtalen ikke å finne på listen.

— Det ser ut som om en del kraftleverandører gjør dette bevisst, sier NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard.

"Utnytting av kraftkunder"

Ifølge Sørgard kan selskapene fritt "definere seg ut" av kraftprisoversikten, for eksempel ved å velge andre måter å beregne innkjøpsprisen på enn kravene som stilles for å kunne inngå i prisoversikten.

Sørgard var veileder for Bjarne Bjørkavåg Sunde, som i vår skrev en masteroppgave ved NHH med tittelen "Utnytting av kraftkunder i sluttbrukarmarknaden".

Konklusjonen der var klar:

— Det er et systematisk mønster at ikke-meldepliktige avtaler har høyere priser enn de meldepliktige avtalene som inngår i prisoversikten, sier Sørgard.

Skrur opp innkjøpsprisen?

Ifølge Sundes masteroppgave er det primært to hovedårsaker til at du i snitt må betale mer for ikke-meldepliktige avtaler:

Ettersom forbrukerne ikke kan sammenligne prisene i kraftprisoversikten, kan leverandørene ta høyere månedlige faste kostnader. Dette fordi kundene ikke enkelt kan finne ut hvor dyr avtalen faktisk er i forhold til andre.

Leverandører av ikke-meldepliktige avtaler står også fritt til å vekte innkjøpsprisen på en annen måte enn dem som inngår i kraftprisoversikten. De vil da typisk legge mer vekt på prisen på de tidspunktene av døgnet hvor forbruket er høyest. Innkjøpsprisen som du får kjøpe strøm til kan dermed bli høyere enn innkjøpsprisen for meldepliktige avtaler.

Ifølge Sunde vil sistnevnte effekt kunne gi en årlig merkostnad på 100 kroner for en kunde.

- Ingen ville klikket på dem

Sist uke var det 24 spotprisavtaler med i kraftprisoversikten for Bergen. Ifølge Lars Sørgard ville Fjordkrafts 49-kronersavtale havnet nest sist av disse.

— En typisk kunde taper over 500 kroner i året sammenlignet med den gunstigste kontrakten. Det er da ikke tatt høyde for at den vektede innkjøpsprisen i tillegg kan være høyere, sier Sørgard.

— Hvorfor tror du Fjordkraft reklamerer for denne relativt dyre strømavtalen?

— De retter seg nok mot kunder som sitter foran TV og ser på reklame, og ikke dem som følger kraftprisene tett. Dersom de hadde vært med i oversikten ville ingen ha klikket på dem. Dette er en måte å få tak i kunder som ikke leter så godt, sier Sørgard.

- Gir ikke et riktig bilde

Informasjonssjef Jeanne K. Tjomsland i Fjordkraft mener Sørgards sammenligning er urimelig.

— Da har man ikke sett helheten i forhold til alle landets strømleverandører. Av landets 108 strømleverandører er det kun et fåtall som er på Konkurransetilsynets liste over spotpris. Resten burde også vært inkludert for å gi et riktig bilde, sier Tjomsland.

Som listen i grafikken viser, er det også mange aktører som ligger betydelig over Fjordkraft med sine ikke-meldepliktige avtaler.

Ifølge Tjomsland har de fleste leverandørene på Konkurransetilsynets liste gebyrer som ikke kommer med i oversikten, for eksempel fakturagebyr, og krav om forskuddsbetaling.

- Andre selger med tap

— Som strømleverandør kjøper vi inn all strøm for videresalg til våre kunder og inntjeningen vår er 49 kroner måneden. Dette skal dekke moms, kundeservice, fakturering og fortjeneste. Siden vi fakturerer etterskuddsvis, skal det også dekke finansiering pluss tap på kunder som ikke betaler, sier Tjomsland.

65 prosent av Fjordkrafts kunder har 49-kronersavtalen.

— Mange av avtalene som blir tilbudt på Konkurransetilsynets liste selges med tap eller har få kunder, og leverandørene tar det igjen på andre kunder og strømavtaler, sier Tjomsland.

Telinet på topp og bunn

Selskapet Telinet leverer billigst strøm i landet både på fastpris og såkalt standard variabel-kontrakt. Langt mindre konkurransedyktige er selskapet for avtalen "Ren strøm til innkjøpspris", som de reklamerer for på sine hjemmesider.

Avtalen innebærer en fast månedsavgift på 99 kroner i måneden. Det tilsvarer et påslag pr. kilowattime (kWh) på 5,94 øre ved et årsforbruk på 20.000 kWh. Til sammenligning operer de billigste aktørene i kraftprisoversikten med påslag på under 0,5 øre pr. kWh.

Administrerende direktør Finn Erik Arctander i Telinet sier til BT at "Ren strøm til innkjøpspris"-avtalen leveres med 100 prosent fornybar energi, noe de fleste meldepliktige avtalene ikke har.

— Telinet Energi har vært en aktiv pådriver for å få strømkunder til å bytte vekk fra dyre avtaler hos de store strømselskapene, sier han.

Holder ute dyreste strømpriser.jpg
EIR STEGANE (GRAFIKK)