afp000599646-YsUUolE8Ub.jpg
Økonomi

Hjernen er streng, men rettferdig

Det er klart du misliker urettferdighet. Men det er først nå vi kan konstatere at hjernen din instinktivt er helt enig med deg.

Resultatet av den første nevroøkonomiske studien i Norge er klar.

Er inntektslikhet alltid det rettferdige, eller kan ulikhet noen ganger være rettferdig? Dette er et ømtålig tema, særlig fordi det har store politiske implikasjoner. For kanskje bør enhver gi etter evne og motta etter behov, slik Marx foreslår? Eller skal vi følge John Rawls' forskjellsprinsipp og motivere personer med spesielle talenter til å bruke disse til fordel for alle?

Debatten er neppe avgjort med dette, men forskere ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen, en miks av økonomer og hjerneforskere, har studert hva som skjer i hjernen når vi tar stilling til ulikhet og urettferdighet.

Ved hjelp av en fMRI-skanner – funksjonell magnetresonantstomografi – har de funnet ut hvordan mennesker instinktivt reagerer på forskjellsbehandling. Resultatet av den første nevro-økonomiske studien i Norge ble denne uken publisert i det internasjonale, vitenskapelige tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America).

Iskrem, sex og rettferdighet

47 friske, unge menn, for å bruke forskernes egne ord, ble hentet inn for å ha så like forsøksobjekter som mulig. De ble delt i tre grupper som fikk ulike tidsspenn, 30, 60 og 90 minutter, på å utføre helt like oppgaver. Nå ble de koblet i par og tildelt 1000 kroner på deling: En som hadde gjort en halvtimes arbeid ble alltid koblet med en som hadde jobbet i halvannen time, og de som hadde jobbet en time ble alltid koblet sammen.

Deretter ble "kaninene" lagt i fMRI-skanneren og bedt om å vurdere belønningene de fikk. En som hadde jobbet i 30 minutter fikk for eksempel først høre at han fikk 900 kroner for arbeidet, mens hans makker, som hadde jobbet i 90 minutter, fikk 100.— Folk har ulike ideer om rettferdighet, men de fleste er enige om at ulikhet er rettferdig hvis den som har jobbet mest er den som får mest, sier etikk- og økonomiprofessor Alexander W. Cappelen, som er en av forskerne bak studien.

Ved å studere aktiveringen i belønningssenteret, striatum, idet forsøkspersonene fikk vite hvor mye de fikk for innsatsen, har forskerne kunnet fastslå at man reagerer på ulike måter avhengig av om belønningen er rettferdig eller ikke.

For da mannen som hadde arbeidet i 30 minutter fikk høre at han fikk mer penger enn makkeren som hadde jobbet i 90, ble ikke jubelen merkbart større. Ikke engang i belønningsorienterte striatum, der hvor iskrem, sex og penger alltid settes stor pris på.

— I den samme regionen ser vi at folk liker penger, men de setter også pris på rettferdighet. Har du jobbet lite, men får mer, så kanselleres gleden ut. Belønningssenteret reagerer altså på urettferdighet, ikke ulikhet, sier Cappelen.

For tidlig for anvendelse i samfunnet

Jasså, og hva er nytt med at vi foretrekker rettferdighet, tenker du vel nå.

— Hvis du spør folk om de er opptatt av rettferdighet så vil de fleste svare ja, men det er vanskelig å vite om de er ærlige når de svarer. Vår studie viser at rettferdighet er noe folk genuint liker, det er ikke noe de bare sier at de liker.

Vi har en iboende og intuitiv rettferdighetsfølelse. Genuint rettferdige mennesker. Gjenoppsto troen på menneskeheten i en fMRI-maskin på Haukeland sykehus? Vi har i alle fall en medfødt evne til å tenke rettferdig.

— Som grunnforskning kan nok ikke dette anvendes direkte i samfunnet, det trengs videreførende studier, sier hjerneforsker og professor Karsten Specht ved UiB og Bergen fMRI-gruppen, som hadde ansvaret for skanningen av hjernene.

— Men et viktig poeng å trekke fra dette er at folk er mest fornøyd om de oppfatter noe som rettferdig. Penger er ikke alt, og det kommer ikke fra en type logisk konklusjon eller rasjonell tenkning. Det er belønningssystemet, som er et dypt system i hjernen, som reagerer på rettferdigheten.Alexander W. Cappelen tar anvendeligheten et steg videre.

Når man skal utforme lønnssystemer i en bedrift er det for eksempel viktig å forstå i hvilken grad folk oppfatter det som rettferdig.

— Å forstå hva som motiverer mennesker er nyttig i mange sammenhenger. Når man skal utforme lønnssystemer i en bedrift er det for eksempel viktig å forstå i hvilken grad folk oppfatter det som rettferdig. For politikere er det viktig å vite hva som bestemmer oppslutningen om politiske reformer.

Han understreker at de ikke har hatt som mål at studien skulle få praktiske implikasjoner umiddelbart.

— Men vi finner at selv folk fra et av de mest likhetsorienterte landene i verden ikke er grunnleggende skeptiske til ulikhet – bare til urettferdig ulikhet.

widget-list