— Det slo meg at ingenting passet. Lakene dekket ikke fødesengen og beskyttet ikke madrassen skikkelig. Det var masse søl, masse som måtte kastes og masse som måtte sendes til vask. Jeg tenkte at dette må kunne gjøres bedre, sier Astrid Skreosen.

Hun bestemte seg for å lage et nytt laken. Et svært tynt, superabsorberende laken som passer til fødesengen, som beskytter madrassen mot fukt og som fører til mindre avfall og vask.

Fant materiale i Kina

Når vi besøker henne på Asap Norways fabrikk i Skien er det tydelig at ideen fra nattevakten har blitt videreutviklet til et ordentlig salgbart produkt. En stor spesiallaget maskin fyller store deler av lokalet og spytter ut flere hundre laken om dagen. Rommet ellers er fylt opp av store pappesker med ferdigproduserte laken som skal ut til forskjellige sykehus.

Skreosen fikk støtte fra Innovasjon Norge og hjelp fra Sintef til å utvikle et laken. Men hun var ikke fornøyd med deres bidrag og dro helt til Kina for å finne materialet hun ønsket.

— Jeg visste at lakenet måtte være veldig sterkt, det må ikke ryke uansett hvor mye pasienten rører på seg.

Lakenet er nå tatt i bruk på flere sykehus i Norge og flere sykehus har det på prøve. Også utenlandske sykehus har meldt sin interesse.

— Det er ikke vanlig å ha fabrikken i Norge, men dette er et produkt som må oppfylle de strengeste krav og jeg vil ha kontroll på produksjonen. Ved å ha maskinen her kan vi også raskt omstille oss etter kundens ønsker. På sikt ønsker vi å produsere flere lignende produkter som kundene etterspør, sier Skreosen.

Bygg et lag

Hennes beste råd til andre med en bedrift i magen er å skaffe hjelp og bygge et lag. Selv hadde hun ingen teknisk kompetanse, ingen erfaring med å skaffe kapital, prosjektledelse eller regnskap.

Men med et godt lag, støtte fra Innovasjon Norge og lånevillig bank er hun nå daglig leder av firmaet og har passert sin første million i omsetning. I løpet av 2012 regner de med å omsette for tre millioner. Neste år er målsettingen 11 millioner.

Innovasjon i helsesektoren er ikke enkelt. Kunden er enorme sykehus med organisasjon og rutiner som ikke lar seg endre på kort varsel.

— Men potensialet og volumet er også veldig stort. Og jeg blir motivert av å kunne bidra til en bedre hverdag ved å løse de problemene jeg kjenner så godt til selv.

Skreosen bruker mye tid ute på sykehusene, på å lære opp de ansatte og få dem til å få et eierforhold til produktet.

— Det er mye jobb, men enormt givende å se resultatene.

Skreosen forteller at det å finne opp selve produktet var den enkleste delen. Det å få produktet ut til kundene og få implementert det i sykehusenes drift er mye mer utfordrende.

— Det finnes veldig mange gode støtteordninger i Norge og hvis man har lyst til å starte en bedrift, er det mye hjelp og finansieringsmuligheter der ute. Men man trenger minst like mye støtte når driften har kommet i gang.

Enklere med barn

Hun mener mange kvinner ikke er bevisst på hvor mye som fins av hjelp og støtte hvis man vil starte for seg selv.

— Mange går rundt med en liten ide i magen uten å vite hva man skal gjøre. Ungt entreprenørskap i skolen tror jeg er et av de viktigste tiltakene for å få flere kvinner til å satse på noe eget. Å lære å starte bedrift tidlig i tenårene er nok en veldig viktig faktor. At det er få kvinner er nok bare akkurat nå. Her vil det skje en endring akkurat som i andre yrkesgrupper, men samfunnsendring tar tid.

Mange gründere jobber dag og natt, men Skreosen mener likevel det har sine fordeler å lede en bedrift, selv om man har små barn.

— For meg var noe av det viktigste som selvstendig å kunne bestemme over egen tid. I helsesektoren måtte jeg begynne klokken syv om morgenen, som er vanskelig å kombinere med fire små som skal ut døren kvart over åtte. Det at jeg har mulighet til selv å få barna på skolen, ha mulighet å følge til tannlegen og ha hjemmekontor med syke barn, har vært en viktig motivasjon, spesielt i starten. Etter hvert som firmaet vokser, må man planlegge litt mer. Men man må også være typen til å takle en sånn hverdag, sier Skreosen.