Arbeidsledigheten i eurosonen steg til sitt historisk høyeste nivå i oktober, da 10,3 prosent av arbeidsstyrken var uten jobb.

I oktober var nesten 16,3 millioner mennesker uten jobb i de 17 landene som er med i valutasamarbeidet, viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

Det er bred enighet om at Tyskland og statsminister Angela Merkel sitter med nøkkelen til en løsning på gjeldskrisen. Men da må hun gi slipp på sin motstand mot å gi Den europeiske sentralbanken (ECB) en viktigere rolle.

Merkel tar onsdag imot statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i Berlin.

Der er det delte meninger om Tyskland må strekke seg enda lenger for å redde euroen.

— Gjort nok

— Tyskland har allerede hjulpet nok. Vi har også underskudd på budsjettet, sier 55 år gamle Hubert, som NTB møter i en park i nærheten av Brandenburger Tor.

— Dette kommer ikke til å ende godt. Når Italia kollapser, er vi tilbake i 1960. Men Tyskland er et sterkt land, vi kommer til å klare oss, spår Hubert, som ikke vil oppgi etternavnet sitt.

85 år gamle Rosa Krochmolnik, opprinnelig fra Polen, er uenig:

— Tyskland må stille opp mer. Selvfølgelig. Landet er rikt og har ikke gjort nok, sier 85 år Krochmolnik til NTB.

— Mange hadde det bra i lang tid. Men nå er det andre tider over hele verden. Folk må forstå hverandre bedre, sier Rosa som er ute og går tur med barnebarnet i høstsola.

IMF og ECB

Den europeiske sentralbanken er den eneste institusjonen som i dag har økonomiske muskler til på kort sikt å kjøpe opp eller garantere for gjelden til store euronasjoner som Italia og Spania. Men da må banken fris fra sine stramme tøyler, som innebærer at den ikke kan engasjere seg noe særlig i slike støttekjøp av statsgjeld for å holde rentene nede.

EUs finansministre ber Det internasjonale pengefondet (IMF) om å trappe opp sin innsats for å hindre at eurosonen bryter sammen under et uhåndterlig gjeldsberg. Sveriges finansminister Anders Borg er blant dem som mener bidragsytere fra IMF må legge mer penger på bordet.

Eurosonens krisefond EFSF har vært nevnt som en annen mulig kriseløsning. Men eurolandene innrømmer at de trolig ikke når målet om å utvide fondet til 1.000 milliarder euro. Etter nye utbetalinger av krisehjelp til Hellas vil det i utgangspunktet bare være igjen 250 milliarder euro i EFSF. Summen tilsvarer 1.900 milliarder kroner.

Flere ledige i Italia

De siste ukene har gjeldskrisen for alvor også rammet eurosonens tredje største økonomi Italia, som registrerte en vekst i arbeidsledigheten til 8,5 prosent i oktober. I september var 8,3 prosent uten jobb.

I Tyskland er situasjonen motsatt. Arbeidsledigheten i landet er nå lavere enn på 20 år, viser tall fra myndighetene. 6,9 prosent av arbeidsstokken er nå uten arbeid.

I EU som helhet var ledigheten på 9,8 prosent i oktober.

Frykten er også stor for at gjeldskrisen skal spre seg til Frankrike, men landets sentralbanksjef Christian Noyer mener det er lite trolig at landet vil oppleve resesjon neste år. Han mener det største problemet er sviktende tillit til den franske økonomien, både blant husholdninger og selskaper. (©NTB)