Familiens forsøk på å stoppe pengestrømmen var forgjeves.

Det fortalte Nistads advokat Børge Knustad i Oslo tingrett tirsdag. Der står de tre kompanjongene Knut Stärk-Johansen, Ole Zimmermann Børresen og Frode Trollebø tiltalt for bedrageri og økonomisk utroskap mot blant andre Nistad.

Han betalte totalt 15,6 millioner kroner til de tre tiltalte.

— Det hadde jeg aldri gjort, sa Nistad på spørsmål om han hadde visst hva pengene gikk til, i et videoavhør avspilt i retten.

Han sa også på spørsmål om egen vurderingsevne:

— Den er vel ikke så bra på grunn av de hjerneslagene jeg har hatt.

Svært syk

Einar Nistad er i dag svært syk. Hans eldste datter og daglig leder i Nistad Gruppen, Birgit Nistad, var tydelig preget av situasjonen da hun inntok vitneboksen og fikk seg forelagt pengebruken i Fortuna-sfæren.

— I de gründerselskapene vi har investert i, er gründerne nøysomme. Det er ingen som gir penger videre til koner og bekjente. Hadde min far sett dette ..., sier Birgit Nistad.

Familien fikk Nistad med på å sperre hans bankkonto for uttak over 50.000 kroner, for å stanse pengestrømmen til de tre tiltalte i 2006. Konen skulle godkjenne alle beløp utover grensen.

Opptatt av helse

Nistads overføring av penger til de tre tiltalte, var noe av det viktigste for Nistad kjøp av aksjer i Aminotech, som jobbet med aminosyrer.

Knustad har vært Nistads advokat siden 1985. Fra 2002 har han vært styreleder i Nistad Gruppen. Han beskriver Nistad som en knallhard, men skvær, forretningsmann. Først på jobb om morgen og sist fra jobb om kvelden, med en svært asketisk livsførsel. Nistad hadde en voldsom arbeidskapasitet og stor intellektuell kapasitet, men forandret seg etter hjerneslag i 2000.

— Han hadde ikke den utholdenheten lenger. Litt av den kritiske sansen forsvant, vil jeg si, sier Knustad.

- Svindlere

Da Nistad gjorde den første investeringen gjennom Fortuna-trioen, et lån på fem millioner kroner, skulle han få pant i Aminotechs fabrikkbygning på Lesja. Det fikk han aldri.

— Det ble ikke mye tillit til de personene etter det, sier Knustad, som bekrefter uenighet innad i familien.

Nistads kone og Birgit Nistad mente dette var svindlere, ifølge advokaten.

Men da han ville ta initiativ for å inndrive pengene, hadde Nistad på egen hånd avtalt å gjøre om lånet til aksjekapital.

Knustad mener Nistad beholdt troen på trioens prosjekter så lenge, fordi han ønsket at teknologien og investeringen skulle lykkes. Dermed lot han seg overtale til å spytte inn stadig mer for å hindre at prosjektet gikk over ende.

- Ikke fjerne Nistad

Nistad gjorde investeringen gjennom sitt eget selskap, Nistad as. Nistad Gruppen, der Einar Nistad bare eier ti prosent, sa nei både i 2004 og 2006, da Einar Nistad spurte om Nistad Gruppen ville være med.

— Vi svarte nei, selv om det innebar at Aminotech kunne gå konkurs og investeringer på 20 millioner kunne gå fløyten, sier Knustad.

Advokat Erling O. Lyngtveit, som er forsvarer for Ole Zimmermann Børresen, brukte en stor del av sin utspørring av Børge Knustad på hvorfor Einar Nistad innehar 20 styreverv, selv om han er syk. Poenget med spørsmålet er å klargjøre om ikke Nistads verv viser at han er i stand til å ta beslutninger om sine egne investeringer.

— Vi har ikke ønsket å fjerne Einar fra noen av styrene, uten at han selv har bedt om det, sier Knustad.

Ifølge Knustad er det ingen aktivitet i flere av selskapene der Nistad har verv, og i de fleste selskapene har han heller ikke møtt på styremøtet de siste årene.