Det vakte stor oppsikt da det i vinter ble kjent at Statens vegvesen ville utrede en bruløsning over Boknafjorden som en del av arbeidet med å bygge en fast forbindelse mellom nord— og sørfylket.

En bru kan være et alternativ for Rogfast og den 25 kilometer lange undersjøiske tunnelen mellom Randaberg og Bokn som det hittil er blitt jobbet med. Den vil bli 7,5 kilometer lang og få spenn på opptil 800 meter mellom hver flyter.

Trenger mer tid

Vegvesenet gav seg selv et halvt år på å utrede en Boknafjord-bru, men ifølge prosjektleder for Ferjefri E39 i Statens Vegvesen, Olav Ellevset, er det allerede nå klart at det tidsskjemaet sannsynligvis ikke holder.

Fastlandsforbindelsen over Boknafjorden kan komme som bro i stedet for tunnel. Vegvesenet har fått et halvt år på seg til å se om dette kan være den beste løsningen for Rogfast.- Vi vil antakelig trenge noe mer tid, blant har det tatt lenger tid enn beregnet å samle inn grunnlagsdata når det gjelder vind og strømforhold i området. Vi regner likevel med å ha konklusjonene klar i løpet av høsten, og forsinkelsen får ikke noe å si for arbeidet med en tunnelløsning for Rogfast. Det fortsetter parallelt, forsikrer Ellevset overfor Aftenbladet.Boknafjorden blir regnet som den klart mest værharde vestlandsfjorden på E39 som det er aktuelt å krysse med bru.

Men ifølge Olav Ellevset kan det se ut til at det er teknologisk mulig å bygge en bru også her.

Vind og ising

- Men vi kan ikke si dette hundre prosent sikkert ennå, men det er løsningen med såkalt skråstagbru som er den mest aktuelle. Det innebærer at brua blir holdt oppe av stålstag forbundet med tårn som bygges på store flytende konstruksjoner som er forankret i havbunnen, opplyser han.

Ellevset legger likevel til at det er utfordringer med en bruløsning både når det gjelder skipstrafikken og for bilistene.

- Når det gjelder bilistene så er vind og ising problemer som må løses. Hvordan tør jeg ikke helt si enda, men kanskje kan strømproduksjon fra vindmøller, bølgekraft eller havstrøm varme opp kjørebanen, legger han til.

Det store spørsmålet blir likevel prislappen på prosjektet, som også vil forutsette nye Rennfasttunneler. Men selv om bruer er mye dyrere å bygge, er de langt rimeligere å vedlikeholde enn undersjøiske tunneler.

- Hvis vi ser det i et 50-100-års perspektiv er det ikke sikkert at de to løsningene kommer så forskjellig ut rent økonomisk. Men foreløpig har vi ikke kostnadene klar for en bruløsning, sier Ellevset.

Bru-kraftverk

- I hvilken retning går det, kommer vegvesenet til å anbefale bru over eller tunnel under Boknafjorden?

- Det er for tidlig å si. Det skal mye til å gå bort fra de opprinnelige planene om tunnel, men det er ikke utelukkende priseforskjellen mellom de to prosjektene som avgjør. Potensialet for energiproduksjon er for eksempel noe som kan spille inn. Mulighetene for å produsere energi fra vind eller havet virker mer og mer lovende, spesielt når det gjelder Boknafjorden. Men vi utreder også en bruløsning for å unngå at dette skal dukke opp som et krav senere og dermed forsinke Rogfast, understreker Olav Ellevset.