I brevet som fredag ble overlevert Telenor i Moskva ved hjelp av 15 politimenn fra spesialstyrkene, såkalte Spetsnaz, gjentas kravet om at Telenor må slutte å kjøpe aksjer i VimpelCom.

Telenor har forpliktet seg til å kjøpe ytterligere 3,5 prosent av den internasjonale mobilgiganten VimpelCom innen 1. oktober. Det vil bringe Telenors eierandel opp i 42,9 prosent. Men det ønsker den russiske mangemilliardæren Mikhail Fridman, som selv kontrollerer 40,5 prosent, å få stoppet.

Tilsynelatende har han vært i harnisk helt siden Telenor i vinter økte eierandelen i VimpelCom fra 25 til 39,5 prosent. Han hadde selv på det tidspunktet bare 25 prosent, men har nå kjøpt seg opp til 40,5 prosent. Men før sitt siste aksjekjøp, klaget han Telenor inn for russiske konkurransemyndigheter. Der fikk han fullt medhold.

Maskinpistoler og finlandshetter

De har, etter å ha vunnet frem i retten, lagt ned forbud om at VimpelComs russiske datterselskap betaler utbytte til Nederland. Dessuten har den samme retten i Moskva nedlagt forbud om at Telenor kjøper aksjeposten på 3,5 prosent.

Konflikten nådde sitt høydepunkt sist fredag. Da overleverte namsmannen et brev. Han var ledsaget av 15 politifolk fra de russiske spesialstyrkene, såkalt Spetsnaz, bevæpnet med maskinpistoler og ikledd finlandshetter.

Brevet, som var sendt av en domstol, hadde to enkle spørsmål. Men brevet innledet med å gjenta forbudet om at Telenor kjøper aksjeposten, som de er forpliktet til å kjøpe av en egyptisk milliardær i henhold til en såkalt salgsopsjon.

Hadde «krav»

Tittelen på brevet er «Krav». Telenors pressetalsmann Dag Melgaard vil ikke svare på om Telenor vil rette seg etter kravet.

— Det har vi ikke tenkt å si så mye om. Vi er under et visst krysspress. Fordi vi har en forpliktende avtale. Vi registrerer at det foreligger en midlertidig forføyning, men den har vi anket og prøver å få opphevet, sier Melgaard.

- Men har det russiske rettsvesenet anledning til å stoppe aksjekjøp i et selskap som er notert på New York-børsen?

— Det er godt spørsmål, som du godt kan stille. Jeg har ikke tenkt å gå dypt inn i problematikken, men du peker på noe vesentlig, sier Melgaard.

- Kan du utdype hvorfor de ansatte først ikke ville ta imot brevet?

— De seks kvinnelige ansatte så seg ikke bemyndiget til det. Når namsmannen kommer på døren med en stevning, som jo dette er, må du signere noe og blir juridisk forpliktet. Det anså de seg ikke bemyndiget til. Det var ikke noe postbud, men en namsmann, sier Melgaard.