Lærer Elisabeth Ingvira Arnevik (i midten) ble ønsket velkommen som en celebritet da hun kom på jobb en mørk dag i desember. Det hadde hennes «hemmelige venn» fått i stand. Det er en av mange påfunn som har skapt latter og samtaleemner blant Solveig Hvale Bredvei (t.v.), Andreas Norbye og de andre ansatte på Ryenberget skole.
Økonomi

Her har lærerne en «hemmelig venn»

På Ryenberget skole kan en lærer bli ønsket velkommen med rød løper. Slikt blir det godt arbeidsmiljø av.

Da lærer Elisabeth Ingvira Arnevik kom på jobb og åpnet døren til lærerværelset en mørk desemberdag, ble hun møtt av en rød løper som førte frem til kontorpulten hennes.— Man blir jo kjempeglad av en slik start på dagen, sier hun.

Lærer Andreas Nordbye fant en annen dag pulten sin omgjort til en julehule, med gardiner, pynt, lys, musikk og pepperkaker.

Gjentok suksessen

Små og store overraskelser som dette ble den store snakkisen blant kollegene på Ryenberget barne- og ungdomsskole i desember, da de for andre år på rad gjennomførte tiltaket «hemmelig venn».

Det vil si at alle ansatte som ville, ledelsen inkludert, trakk et navn fra en bolle, hvor de fikk navnet til en kollega som de skulle være hyggelige mot og vise oppmerksomhet. Uten å røpe at nettopp de var deres «hemmelige venn».

Initiativtager Solveig Hvale Bredvei har merket mye latter og spenning underveis.

— Vi har ledd utrolig mye, og folk har overgått hverandre i å være kreative «hemmelige venner». Det blir en utrolig positiv stemning, og jeg tror noe av grunnen til at det er så positivt, er at vi kjenner hverandre så godt og tør å gi av oss selv, sier hun.

Kontoret fullt av ballonger

Én kollega fant kontoret sitt overfylt av ballonger en dag, én har fått daglige oppmuntringer fra en «fiktiv» e-postadresse, noen har arrangert lunsjdate med ektefeller, og invitert til skattejakt.

— Selv om det bare varer i én måned, er det med på å bygge en kultur for å kunne si hyggelige ting til hverandre resten av året også. Selv om det ikke trenger å være store ting, handler det om å se hverandre som kolleger, sier Andreas Norbye.

Les også:

Slutter på grunn av dårlig miljø

Men ikke alle kan skryte av godt miljø på jobb.

21 prosent av norske arbeidstagere oppgir at de har sluttet i en jobb på grunn av vanskelige sosiale forhold på arbeidsplassen. Like mange har vært sykmeldt av samme grunn.

Bildevisning

       Det er godt å ha en «hemmelig venn» blant kollegene, som blant annet sørger for slike velkomster på jobb på Ryenberget skole.
Det er godt å ha en «hemmelig venn» blant kollegene, som blant annet sørger for slike velkomster på jobb på Ryenberget skole.
privat

Det kommer frem i en undersøkelse InFact har gjort for bemanningsselskapet Personalhuset Staffing Group.

Det er flest i Oslo (24 prosent) og i aldersgruppen 18–29 år (22 prosent) som oppgir at de har sluttet i jobben grunnet dårlige sosiale arbeidsforhold.

— Det er for høye tall, og en utfordring som både mellomledere med ansettelsesansvar og jobbkandidater selv bør ta på alvor. Mye kan styres allerede i rekrutteringsprosessen. Det er viktig at bedriften er tydelig på hva slags kultur de har for å sikre seg at ikke bare den som har de beste kvalifikasjonene, men også den som passer inn i arbeidsmiljøet får jobben, sier Carl-Fredrik Bjor, konsernsjef i Personalhuset.

Bildevisning

       Én kollega ved Ryenberget skole fikk kontoret fyllt opp med ballonger av sin hemmelige venn.
Én kollega ved Ryenberget skole fikk kontoret fyllt opp med ballonger av sin hemmelige venn.
Lars Brekke

Mer personlighet, mindre CV

Han merker at fokuset til bedrifter som skal ha nye ansatte beveger seg mer og mer i retning personlighet.

— De siste par-tre årene ser vi at bedriftene i større grad vektlegger kandidatenes personprofil, hvordan de er blitt oppfattet på tidligere arbeidsplasser, hvilke interesser de har. Og at dette er viktigere enn en ren CV-vurdering, for at man skal finne den som best fungerer i arbeidsmiljøet, sier Bjor.

Les også:

Han tror lav arbeidsledighet gir lavere terskel til å bytte jobb hvis noe butter, og at flere åpne kontorlandskap i større grad tilsier at man må passe inn i arbeidsmiljøet.

Av respondentene som har vært sykmeldte på grunn av vanskelige sosiale forhold på jobb, er det én av tre som tar det opp med sjefen sin.

Her er det forskjell mellom menn og kvinner. Mens 38,6 av mennene mener de har tatt opp problemet med sjefen, sier 26 prosent av kvinnene at de har gjort det samme.

Bildevisning

       Kollegene ved Ryenberget skole overgikk hverandre i kreative påfunn. Som å julepynte kontorpulten med sjokolade.
Kollegene ved Ryenberget skole overgikk hverandre i kreative påfunn. Som å julepynte kontorpulten med sjokolade.
Lars Brekke

Suksesser med lavt sykefravær

Hvert år kårer Great Place to Work hvilke norske bedrifter det er best å jobbe i. Teamfølelse, samarbeid, stolthet over arbeidsplassen og fellesskap er noen av kriteriene det måles etter.

— Et gjennomgående fellestrekk blant de 30 beste bedriftene hvert år, er at de har lav turnover og lavt sykefravær i forhold til snittet. De er alle preget av sterkt kollegialt fellesskap, som igjen skaper ekstra motivasjon, stå-på-vilje og produktivitet, sier partner Jannik Krohn Falck i Great Place to Work.

Han ser at mange av bedriftene er flinke til å skape sosiale arenaer for kollegialt samvær også utenfor arbeidstiden, som kan ha stor betydning for det sosiale miljøet. Ett av firmaene som scorer høyt på trivsel legger vekt på å involvere de ansattes familier, og arrangerer far-barn-turer, teltturer, spa-helger, og julebord og sommerfester med familie.

— For at tiltakene skal være vellykket for det sosiale miljøet, må de oppleves som ekte og relevante, noe som passer for mange i organisasjonen og ikke virker ekskluderende. Det er mange slike events som kan kjøpes for penger, men det fungerer nok best hvis de ansatte føler at det er litt originalt og samtidig kan forenes med de verdiene bedriften står for, sier Falck.

Venner på fritiden

Lærerne ved Ryenberget skole har funnet sin form, og det har gått sport i å finne ut stadig mer kreative måter å gi de «hemmelige vennene» hyggelig oppmerksomhet. Men det hadde nok ikke gått hvis det sosiale miljøet hadde vært dårlig i utgangspunktet, mener lærer Solveig Hvale Bredvei.

— Vi er en liten gjeng på 30 ansatte, og miljøet er preget av god dugnadsånd der alle blir inkludert. Mange av oss er venner på fritiden, og vi er veldig opptatt av å ta godt imot nyansatte, sier hun.

Hva er høna og egget?

Direktør Kjetil A. Vedøy i Arbeidsmiljøsenteret mener det er svært komplisert å finne et årsak-virkning-forhold mellom et godt sosialt miljø og ulike tiltak.

— Det vil være flere faktorer som påvirker det sosiale miljøet. Virksomheter som opplever suksess i markedet, blir attraktive arbeidsplasser med høy trivsel. Suksessen i seg selv kan bidra til en opplevelse av et godt arbeidsmiljø, mye mer enn sosiale tiltak i seg selv kan gjøre, sier Vedøy.

Og motsatte eksempler kan være bedrifter som setter i gang tiltak uten å få betalt i form av bedre trivsel og lavere sykefravær.

— Min erfaring er at det er det som kan gjennomføres i hverdagen på jobb som gir effekt, om det er vaffel-samling på fredager eller skritt-tellerkonkurranse. Tiltak som rafting, helgeturer, eller kick-off der man løfter aktivitetene ut av bedriften, tror jeg har begrenset effekt. Man kommer tilbake til den samme hverdagen i etterkant, sier Vedøy.

Må sette av ressurser

Det er ikke nødvendigvis alltid viktig hva man gjør, men at man gjør noe for arbeidsmiljøet, som teller mener han.

— Det som kjennetegner de som lykkes med å skape et godt arbeidsmiljø, er at de har høyt fokus på arbeidsmiljøet i hverdagen, at de er villige til å sette av nødvendige ressurser, og at de har forståelse for at det kan ta lang tid før de ser resultater, sier han.

widget-list