Ingen vet nøyaktig hvor mange miner som er lagt ut i Myanmar, tidligere kjent som Burma, men landet skal ha en av verdens høyeste rater for dødsfall og skader av landminer.

Minene er i første rekke konsentrert rundt Myanmars grense med Bangladesh og Thailand, og overslag viser at rundt 70 prosent av grensen mot Thailand kan være minelagt.

Fjerningen av miner er en viktig del av fredsprosessen i Myanmar, og onsdag signerte Norske Folkehjelp en avtale med myndighetene om å starte opp minerydding i landet.

– Vi er veldig glad for endelig å få denne avtalen på plass, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, som var tilstede under signeringen i Naypyidaw i Myanmar.

Returnere hjem

Myndighetene forsøker nå å strekke ut en hånd til etniske minoriteter som ledd i sitt reformarbeid. Et av nøkkelpunktene i fredsprosessen handler om å normalisere forholdene i staten Karen, og la flyktninger og internt fordrevne vende tilbake til sine landsbyer.

En stor del av karenfolket har måttet flykte, og over hundre tusen av dem bor i flyktningleire i nabolandet Thailand. Et langt større antall er internfordrevne i Karen.

– Norsk Folkehjelp har satt i gang pilotprosjekter hvor minerydding vil være sentralt for normalisering av forholdene. Spesielt gjelder dette i Karen, hvor de over hundre tusen Karen-folk som er flyktninger i Thailand, og de enda flere internt fordrevne, får returnere til sine opprinnelige hjemsteder. Dette byr på problemer siden betydelige områder er minelagt, sier Tørres.

Del av fredsprosessen

Gjennom en våpenhvileavtale fra april 2012 har både myndighetene og Karen National Union (KNU) forpliktet seg til å inkludere minerydding i fredsprosessen. En av de viktigste prosessene er knyttet til Karen-staten og KNU, som har vært den viktigste rebellgruppen siden landet ble selvstendig.

-Mineryddingen er en del av fredsprosessen. Norsk Folkehjelp ønsker å bistå i denne prosessen, men vi vil ikke sette i gang operasjoner før både myndigheter og lokale etniske grupper har gitt klarsignal for det, sier Norsk Folkehjelps landdirektør i Myanmar Norsk Folkehjelp, Andreas Indregaard.

Tiår med konflikter mellom den burmesiske majoriteten og mange etniske minoritetsgrupper har ført til enorme lidelser og sendt titusener av mennesker på flukt.

Myndighetene har tidligere ikke villet erkjenne at landminer er et problem i landet, men har i løpet av de siste månedene skiftet ståsted. Norsk Folkehjelp ser på avtalen som et klart tegn på endringene som skjer i landet.

– Tegn på åpenhet

– Myanmar har vært et lukket land frem til ganske nylig. At myndighetene nå ønsker å samarbeide med utenlandske organisasjoner for å rydde opp i minelagte områder viser tydelig endringene som er i ferd med å skje i Myanmar, sier rådgiver i Norsk Folkehjelp, Ivar Christiansen.

Landet har vært under militært styre siden 1962, men våren 2011 kom en ny regjering med sivilt mandat til makten gjennom valg. På tross av at det har vært fremgang i fredssamtaler er Myanmar preget av væpnet konflikt, spesielt i områdene hvor etnisk minoriteter bor.

Landet er blant Asias fattigste, og regimet har vært beryktet for sine brudd på menneskerettighetene. Flere av de etniske minoritetene i Burma har gitt grobunn for væpnede opprør mot militærregimet.