65 prosent mener arveavgiften er «altfor høye» eller «noe for høy», skriver Aftenposten.no.

Dermed er arveavgiften de klart mest mislikte avgiften som vi nordmenn betaler. Mange får sjokk når de oppdager hvor mye Staten tar av foreldrenes arv.

Det viser en undersøkelse Ipsos MMI gjorde i sommer for Skattebetalerforeningen.

— Dette er nok en av de mest forhatte avgiftene i Norge. Den kommer dessuten i en fase av livet hvor man er i sorg, sier fagsjef og advokat i Skattebetalerforeningen Gry Nilsen.

— Arveavgiften skaper problemer for veldig mange, og mange reagerer kraftig når de oppdager konsekvensene.

Faren tok livet, staten tar pengene

Aftenpostenforteller i dag historien til den 25 år gamle Ane, som nå må ut med 500.000 kroner i arveavgift. Faren tok sitt liv rett før jul i fjor, og det ble starten på et sjokkartet møte med Skatteetaten for den nyutdannede sykepleieren.

På plassene etter på over avgifter vi misliker mest å betale til staten, kommer nybilavgiften og dokumentavgiften ved kjøp av bolig.

64 prosent av de spurte mener disse avgiftene er «altfor høy» eller «noe for høy».

Klager mindre på skatten

Noe av det mest oppsiktsvekkende ved sommerens måling til Skattebetalerforeningen, er at det er langt færre som klager på høye avgifter.

Siden målingene startet opp i 2006, har andelen som mener at enkeltavgiftene er for høye, falt kraftig:

I 2006 mente 76 prosent at nybilavgiften var altfor eller noe for høy. Nå er tallet 64 prosent.

I 2006 mente 76 prosent at bensinavgiften var altfor eller noe for høy. I dag svarer 61 prosent det samme.

Misnøyen har særlig falt når det gjelder merverdiavgift og alkoholavgift.

I 2006 svarte 53 prosent av de spurte at alkoholavgiften var altfor eller noe for høy. Nå er tallet 39 prosent.

Arveavgift-sjokket

Folk flest aner ikke hva de få i arveavgift, og mange sliter med å fylle ut alle dokumentene og papirene som må på plass.

Det største usikkerhetsspørsmålet er hvordan Skatteetaten setter markedsverdien av boliger man arver.

— Arveavgiften er blant det vi får mest spørsmål om. Det er mange som reagerer når de selv kommer i en slik situasjon. I tillegg er dette de fleste ikke har noen erfaringer med, og dermed blir det flere spørsmål, sier Larsen.

— Arveavgiften er en avgift som ikke blir klarlagt med en gang. Mange får problemer med å fylle ut alle nødvendige skjemaer, og finne frem til hvilke verdier man skal operere med.

Avgift satt ned, øker likevel

I 2009 økte fribeløpet kraftig i 2009, fra 250.000 til 470.000 kr for hver mottager av en arv. Siden har dette stått stille.

I tillegg er satsene satt ned. Men blant annet som følge av boliger i stor grad har økt sin markedsverdi, har det gjennomsnittlige kravbeløpet økt.

De ferskeste tallene fra SSB for 2011, viser at Staten i snitt tar 74200 kroner i arveavgift når noen dør pr. skatteyter. Summen økte med 23 % i snitt pr. arving i 2011.

— Boligprisene har en stor innvirkning, selv om satsene er satt ned, sier Nilsen.

15252 arvinger fikk i fjor 1158 millioner kroner i avgift på arv. I tillegg kommer 492 millioner kroner i arveavgift på gaver.