«I innlandet vaier enorme, gylne kornåkre i vinden. Langs kysten ligger velbevarte, røffe og uoppdagede strender». Slik forsøker Alentejo-regionen, kjent som Portugals «brødkurv», å lokke til seg turister. Men når turistene svikter, jordbruket taper for mer effektive produsenter i andre land og Portugals økonomi er i krise, har Alentejo et stort problem: 8 av 10 voksne har ungdomsskolen eller lavere som høyeste utdanningsnivå.

Like ille står det til i de nordligere regionene Centro og Norte. Fem av de ti regionene i Europa med høyest andel av befolkningen på laveste utdanningsnivå ligger i Portugal, viser en rapport EU-kommisjonen la frem i forrige uke. Rapporten tar for seg forskjeller på utdanningsnivå mellom og innad i EUs medlemsland, og konkluderer med at noe må gjøres.

Norge er ikke med i rapporten. Men i følge OECD-tall sluttet 19 prosent av nordmenn mellom 25 og 64 år før de nådde videregående skole. I Portugal er tilsvarende tall 68 prosent.

Avhengig av kunnskap

I de kriserammede landene Portugal, Spania, Hellas og Italia har i snitt fire av ti voksne ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå. Deler av Spania har riktignok også en høy andel av befolkningen med høy utdanning. Likevel er funnene dårlig nytt for land som er helt avhengig av kunnskap for å komme seg ut av krisen.

- Det er ikke tvil om at den eneste måten denne del av verden kan klare seg på, er gjennom kunnskap. Vi kan ikke konkurrere med andre verdensdeler på kostnader — vi har for høye lønninger og er for dyre i drift. Den typen jobber som ikke krever kunnskap, finnes ikke i Europa lenger, sier professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI.

I krisetider er det de med lavest utdanning som rammes verst.

- Dette problemet merkes ikke i gode tider, for da er det jobber til alle. Men når de dårlige tidene kommer, forsterkes de av en lavt utdannet befolkning. De som har lite utdanning i Europa, de sliter nå, fordi kunnskap er den eneste måten Europa kan konkurrere på, sier Reve.

Han peker på to sammenhenger ved utdanningsforskjellene som skaper utfordringer.

- For det første er det slik at når et land får økonomiske problemer, rammes de med lavest utdannelse knallhardt. De risikerer å falle utenfor arbeidsmarkedet permanent, og særlig er dette skummelt når det gjelder unge mennesker. For det andre så er det de økonomiene som har den best utdannede arbeidskraften, som går best, forklarer han.

Tapte muligheter

Kunnskapskløften bidrar til å forsterke både de økonomiske og sosiale skillelinjene mellom nord og sør i Europa. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp de kriserammede landene som har lavest utdannet befolkning.

- Dette er jo problemer som eksisterte før krisen rammet. Landene benyttet ikke sjansen til å gjennomføre reformer av skolesystemet og arbeidsmarkedet da de fikk tilgang på billig kreditt gjennom medlemskap i euroen. I stedet brukte de pengene på forbruk. Og nå gjør krisen at dette blir mye vanskeligere å gjøre noe med, sier Bjørn Høyland, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener det er vanskeligere å finne en løsning på utdanningsproblemene enn på finanskrisen i Europa.

- Når det gjelder finanskrisen, er spørsmålet i stor grad hvem som skal betale. Utdanningsproblemene er mye vanskeligere å løse, fordi det krever veldig store reformer i land som ikke har penger. Dette er politiske spørsmål hvor det er mye vanskeligere, og mindre legitimt, for andre land å gå inn og hjelpe, sier Høyland.

Leseproblemer

Rapporten om utdanningsforskjeller kom bare en uke etter at en annen alarmerende rapport ble lagt frem av en EU-oppnevnt ekspertgruppe. Gruppen kaller selv rapporten for en vekker: Den viste at 75 millioner voksne europeere ikke kan lese godt nok til å fungere i samfunnet. Dette tilsvarer én av fem voksne, og andelen er den samme for 15-åringer.

- Når vi lever i en del av verden som må basere seg mer og mer på å leve av kunnskap, blir det veldig alvorlig når vi ser at kunnskapsnivået går ned og at en del ikke engang har grunnleggende ferdigheter. De danskene som vokser opp nå, er den første generasjonen som får kortere utdanning enn sine foreldre. Kunnskapssamfunnet ser ut til å kulminere i Skandinavia nå. Dette er alvorlig, sier professor Torger Reve.

Han peker på paradokset i at leseproblemer er noe som blir stadig mindre utbredt i andre deler av verden.

- Det er jo et tankekors at Europa er i ferd med å få tilbake problemene som de andre holder på å kvitte seg med. Vi er jo vant til å tenke at dette var et problem for femti år siden, sier han.