Himmel og hav!

Beryl Williams er rammet av mildt sjokk. Hun står i Londons populære handlegate Regent Street, gaten Norge akkurat har sikret seg en fjerdedel av i 150 år fremover. Prisen er 4,2 milliarder kroner. Med ektemannen Mike rusler hun under julepynten som er spent opp mellom de staselige forretningsgårdene. Her er butikker som Calvin Klein, Apple og leketøysbutikken Hamley’s. Der pumpes det kunstig snø ut fra taket. Snart vil en fjerdedel av Hamley’s husleie tilfalle det norske oljefondet.

- Dette er trist, og det er en skam. Det er historieløst å selge denne gaten til utlandet. Men myndighetene gjør mange rare ting, sukker Beryl.

Gårsdagens norske handletur i London markerer starten på et eiendomstokt av de sjeldne med oljeformuen på 3000 milliarder kroner. For den halvnorske prestisjegaten får snart følge av flere britiske adresser. Oljefondleder Yngve Slyngstad er i forhandlinger med flere av de største eiendomsselskapene i Storbritannia for å inngå partnerskap om kjøp i London.

Muskler

Norges Bank kan bruke 5 prosent av fondet til eiendom, tilsvarende 150 milliarder kroner. Bare for å fylle denne «kvoten» må oljefondet gjøre 35 nye Regent Street-kjøp. Men selskapet som er opprettet for å forestå eiendomskjøpene kan låne seg til enda større muskler.

- Det selskapet ønsker vi ikke å belåne, med mindre våre investeringspartnere ønsker det. Det har anledning til å ha en belåning opp til femti prosent. Det betyr i praksis at vi kan kjøpe eiendom for opp til 10 prosent av fondet, men vi ser ikke for oss at vi vil bruke belåning i noen vesentlig grad, sier Slyngstad.

Lånemuligheten innebærer at oljefondets øvre ramme for eiendomskjøp er 300 milliarder kroner.

Og på sikt kan det bli enda mer.

Vil øke

Avtroppende sentralbanksjef Svein Gjedrem signaliserte i et foredrag tidligere i uken at eiendom, infrastruktur og såkalte realrenteobligasjoner på sikt kan utgjøre så mye som 20 prosent av pensjonsfondet, en sum som i dag tilsvarer 600 milliarder kroner - før belåning.

Europa

Men først skal Norges Bank arbeide seg opp mot målet om fem prosent. Det kan ta sin tid. Slyngstad sier Norges Bank allerede har tapt flere budrunder i London. Men også det neste kjøpet kommer i denne storbyen.

- Vi har en løpende dialog med noen av de største eiendomsselskapene i Storbritannia. Vi ser for oss at den neste avtalen vil være i partnerskap med dem.

— Eiendomsmarkedet er mindre gjennomsiktig enn børsene. Det er en risiko i valg av partnere?

- Dem vi velger vil vi stille ganske sterke krav til. Der vil det være store utfordringer. Crown Estate er det vel neppe noen som setter spørsmålstegn ved, så vi har vel begynt i den riktige enden.

Oljefondet vil typisk ha en eierandel fra 25 prosent og oppover i eiendommene som kjøpes. I mange tilfeller vil eierandelen være over 50 prosent.

Neste år står Frankrike og Tyskland for tur. Uløste skattespørsmål i USA holder foreløpig verdens største eiendomsmarked utenfor rekkevidde. Fremdriften i porteføljebyggingen avhenger i stor grad om skattesituasjonen i USA avklares.

— I 2012 regner vi med at størrelsen vil vokse relativt raskt, sier Slyngstad.

Wienerbrød

Slik vil altså norske oljekroner i fremtiden sette sitt preg på sentrale deler av byer som London, Paris og New York. Det kan bli mange hensyn å ta. I det milde shoppingværet i London har i alle fall historiestudent Temitope Fani-Kayode i Regent Street ett krav til Norges eiendomsbaroner:

- Det viktigste er at bakeriene med de gode wienerbrødene blir værende. Nordmennene bør la gaten være slik den er. Det er en nydelig gate, sier hun.