Kennedy-klanen, kald krig og sigarettrøyking inne. Velkommen til 2011.

Fjernsynsdrama er uforutsigbare saker, men det er en viss forutsigbarhet i lagingen av dem, som kan ta år. Derfor puster nok en del produsenter lettet ut siden Mad Men ble priset for fjerde gang på fire år under nattens Emmy-utdelinger.

Samtidig med Mad Men begynte AMC å planlegge flere serier med handling fra sekstitallet. Hvorvidt disse kommer på norske kanaler, er uvisst. Det normale i Norge er at innkjøpte drama havner på nisjekanalene til NRK og TV2 og at hovedkanalene er åsted for norsk og skandinavisk drama. Men de utenlandske blir å få tak i på dvd og kanskje annen nedlasting. De siste års serier er blitt enorme serier i boks-markedet, også i Norge, og nå kommer flere fra 1960-tallet.

Flyvertinner.

Klassekampens spaltist Ida Gullvik kaller det Mad Men-effekten:

En Don Draper-kopi være omringet av kvinner i kaninkostymer i NBC-serien The Playboy Club . Pan Am er tittelen på en ny serie med flyvertinner, piloter, overvåkning, kald krig fra post McCarthy-tiden. BBC har lagt sin serie The Hour til London. Det handler ikke om reklamefolk, men nyhetsjournalister. Av folk som har sett på de to sistnevnte, får jeg opplyst at de legger langt mer vekt på stilen enn det eksistensielle dramaet rundt en hovedperson, som finnes i Mad Men .

Sakte.

Mad Men kom i kjølvannet av raske serier som 24 og The Wire , utpekt av flere som fremtidens måte å lage og flette sammen historier på. Mad Men er saktefjernsyn med møysommelig oppbygd handling og ikke minst en enorm stilstudie. Vanity Fair og andre opinionsdannere la straks sin elsk på interiørene, klærne og den stramme estetikken i serien, som vi nå venter på femte sesong av.

Karaktersterk.

De neste årene er det femtiårsubileum for en hel del milepæler innen amerikansk politikk, samfunnsliv og populærkultur, men det kan neppe være hele forklaringen på helgens begivenheter i Los Angeles.

Jeg tror Mad Men – suksessen i stor grad bygger på hardt arbeide med plott og hovedkarakter og mindre på stil og estetikk.

Don Draper er en helstøpt mann som kan falle fra hverandre når som helst, og som er i ferd med å gå totalt i oppløsning også i sesong fire før serieskaperne plutselig snur ham og skraper ham sammen på mest overraskende vis. Hans fall går samtidig med andre nynnemelodier fra sekstitallet: moralsk forfall, en oppløsning av det konforme forstadssamfunnet, mennesket drives mot individualisme, en ungdomskultur bryter løs i alle retninger, borgerrettighetsforkjemperne vinner.

Serieskaper Matthew Weiner har sagt skal ta gjengen fra Mad Men fra slutten av 1950-tallet og inn på 1970-tallet og husker jeg ikke mye feil, er sesong fire cirka i 1965. Om Weiner velger å skru opp tempoet og hoppe fritt, gjenstår å se.

Don Draper-figuren er så godt skrudd sammen at han vil tåle alle tider.

Twitter.com/Kvalshaug