Hellas trenger mer krisehjep, men eurolandene er ennå ikke blitt enige om hvordan dette skal skje.

Eurolandenes finansministre møtes i Brussel mandag ettermiddag for å drøfte situasjonen.

Får mer tid

Hellas får trolig lenger tid med å gjennomføre nye innstramninger i statsfinansene.

Ministrene har før møtet fått en rapport om tilstanden i gresk økonomi fra den såkalte troikaen. Det er inspektører fra Hellas' långivere EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Troikaen har de siste månedene vært hyppig i Athen og forhandlet med den greske regjeringen om ytterligere lønns— og pensjonskutt, oppsigelser av flere tusen statsansatte og andre utgiftskutt i statsbudsjettet, samt skatteøkninger og salg av statsselskaper.

Ifølge flere medier kommer ministrene på mandagens møte ikke til å vedta utbetaling av en ny porsjon kriselån.

Statsgjeld forfaller denne uken

EU trenger mer tid, mens timeglasset er i ferd med å renne ut for Hellas.

Fredag forfaller 5 milliarder euro (36,5 mrd. kr) i betaling av statsgjeld. Statskassen i Athen er bunnskrapt.

EU-kilder sier til nyhetsbyrået Reuters at finansministrene trolig finner en løsning på dette akutte pengeproblemet slik at Hellas ikke "går konkurs" ved et uhell denne uken.

"Hellas har levert"

Den greske nasjonalforsamlingen vedtok sent søndag kveld statsbudsjettet for 2013 som er den siste biten i den nye innstramningspakken på totalt 13,5 milliarder euro (ca. 100 mrd. kr).

Hellas fikk under et EU-toppmøte i mars tilsagn om et nytt kriselån på 130 milliarder euro (950 mrd. kr), men nye utbetalinger ble stilt i bero på grunn av parlamentsvalget i vår og nye tall som viste at grekerne ikke har oppfylt tidligere forpliktelser om innstramninger i sin økonomi.

EU og IMF krangler

Det skal være oppstått strid mellom EU-byråkrater i Brussel og IMF-økonomer i Washington om når Hellas kan klare å få statsgjelden under kontroll og betale renter og avdrag.

Tidligere har IMF og EU satt et mål om at statsgjelden bør reduseres til 120 prosent av samlet produksjon i 2020 for å være "bærekraftig".

Statsgjelden er anslått å vokse til 170 prosent i år og 190 prosent neste år.

Hvis Hellas få mer tid til å gjennomføre nye innstramningstiltak betyr det også at det kommer til å ta lengre tid å få brakt statsgjelden ned på et "bærekraftig" nivå.

EU-byråkratene har ifølge medielekkasjer antydet 125 prosent som et realistisk mål i 2020.

Ny økonomisk vekst

En avgjørende betingelse for å redusere statsgjelden er økonomisk vekst.

Hellas økonomi har falt rundt 20 prosent siden krisen inntrådte i 2008 og det er ingen utsikter til ny vekst i den nærmeste fremtid.

Den vestlige økonomiske samarbeidsorganisasjonen (OECD) har anslått at gresk økonomi kommer til å falle med nye 5,3 prosent i år og nye 1,3 prosent neste år.