I går falt børsene over hele Europa. Spania får skylden.

For en drøy uke siden annonserte den spanske regjeringen nye budsjettkutt og en økning i momsen, akkurat slik EU har bedt om.

Men finansmarkedene var ikke imponert. Kombinasjonen av arbeidsledighet på nesten 25 prosent og stans i den økonomiske veksten skremmer. Investorer krever høyere rente på lån til den spanske stat fordi de ikke er sikre på å få igjen pengene sine.

Fredag gikk det fra vondt til verre.

Da kom meldingen om at forgjeldede spanske regioner trenger nødhjelp fra Madrid. Dermed føk renten på spanske statsobligasjoner over syv prosent. I går passerte så renten på et tidspunkt over 7,5 prosent i går. Det er det høyeste som er notert siden euroen ble innført.

Med en slik rente, hvis den vedvarer, vil den spanske gjelden vokse som en snøball som ruller utforbakke.

Euroens usikre fremtid

Men det er ikke bare utviklingen i Spania som skremmer investorene.

– EU selv forteller oss at euroen er "breakable", dvs. kan knuses, sa en analytiker på TV-stasjonen CNBC i går. — Da blir vi nervøse, konkluderte analytikeren.

De siste dagene har det kommet en strøm av uttalelser fra tyske politikere om at det kan bli "vanskelig" for Hellas å forbli i eurosonen. Den tyske visekansleren Phillipp Roesler hevder at frykten for ringvirkningene av at Hellas eventuelt forlater euroen, nå er borte. Alle har hatt lang tid på forberede seg.

EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken spiller et dobbeltspill. Hellas får stadig tydeligere beskjed om at landet kan bli tvunget ut at eurosamarbeidet. Slik skal landet presses til å gjennomføre smertefulle reformer. Men hvis Hellas kan tvinges ut, vil det være bevist at euroen ikke er et urokkelig samarbeid til evig tid.

På et tidspunkt kan da et annet medlemsland kanskje bli kastet ut av den eksklusive klubben. Og hvilket land er i så fall nærmere enn Spania?

Slik kan det økte trykket på Hellas indirekte svekke tilliten til Spania.

Ingen er som Hellas

EU er i ferd med å gi krisehjelp direkte til spanske banker, men landets regjering avviser at også staten må be EU og IMF om kriselån, slik Hellas, Portugal og Irland har gjort.

— Spania er ikke Hellas, sier nå den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble, i et forsøk på å berolige. Han har tilsynelatende glemt at regjeringene i både Portugal og Irland sa akkurat det samme – like før de måtte be EU og IMF om lån.

Men markedet glemmer ikke.

Gresk drama

I dag starter "troikaen" av kreditorer, dvs. eksperter fra EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF), en ny gjennomgang av den økonomiske og politiske situasjonen i Athen.

I Hellas tømmes statskassen.

Den greske regjeringen har langt på vei sluttet å betale regninger for å kunne utbetale lønninger og pensjoner en måned eller to til. Landet er i ferd med å bli en eneste lang kjede av ubetalte regninger – og det starter ikke sjelden med staten og trygdekassen. Apotekene i deler av Hellas har i perioder nektet å utlevere medisiner annet enn mot kontant betaling.

Tidligere innvilgede lån fra EU og IMF er blitt holdt tilbake i påvente av at den nyvalgte regjeringen skal presentere nye budsjettkutt og økonomiske reformer.

Det ser ikke bra ut. Koalisjonsregjeringen til Antonios Samaras ligner foreløpig mer på et seminar enn et besluttende organ.

Den velviljen som Hellas trenger, forsvinner når landet samtidig ligger håpløst på etterskudd med en serie økonomiske reformer som var avtalt med EU og IMF. I forrige uke gikk lederen for direktoratet som skulle privatisere en serie statsbedrifter og selge annen statseiendom, av på grunn av manglende støtte fra de politiske lederne.

Hellas får stadig beskjed om at landet kan bli presset ut av eurosamarbeidet.

Fredag utsatte Den europeiske sentralbanken Hellas for sjokkbehandling. ESB stanset greske bankers tilgang på nye lån fra sentralbanken inntil "troikaen" bekrefter at budsjettmålene vil bli nådd.

Budskapet trenger sakte inn.

— Hvis denne regjeringen mislykkes, får vi en "drakmeregjering", sa den greske handelsministeren, Costis Hatzidakis, i et avisintervju søndag. De neste to månedene blir avgjørende for om Hellas greier å forbli i eurosamarbeidet.

Han kan få rett.

Tysk grense

Timingen kunne ikke vært dårligere for Hellas. Forbundskansler Angela Merkel vil ikke og tør ikke spørre Forbundsdagen om å garantere for større lån til Hellas.

Og så er det altså Spania. Tanken på at Spania skulle trenge samme type kriselån som Hellas, får både politikere og investorer til å skjelve. For hvis Spania får problemer med å finansiere seg, kan det samme skje i Italia, landet med størst gjeld i EU.

Ingen vet sikkert hva som vil skje hvis Hellas går ut av euroen. Men alle vet at euroen ikke overlever uten Spania og Italia.

EU har i dag ikke ressurser til å redde Spania. Det er EUs mareritt.

Kanskje blir det lettere å samle oppslutning om massiv støtte både fra nordeuropeiske land og ESB hvis Hellas alt er ute av bildet.

Det er grekernes mareritt.