LETTELSEN ER STOR etter at finansministrene i eurosonen i morgentimene i går omsider ble enige om en redningspakke for Hellas, den andre på to år. Avtalen sørger for at Hellas ikke lenger er truet av konkurs allerede i neste måned, og at landet fortsetter innenfor det europeiske valutasamarbeidet. Dermed minker også presset på de andre eurolandene.

AVTALEN INNEBÆRER at private kreditorer taper mer enn 100 milliarder euro på sin greske gjeld. I flere tilfeller må de tåle tap på over 50 prosent, noe som er mer enn ventet på forhånd.

Den andre delen av avtalen baner vei for at Hellas kan motta 130 milliarder euro i nye lån. Før disse pengene kan frigis, må grekerne gjennomføre ytterligere sparetiltak. Renten på lån som Hellas fikk i den første redningspakken i 2010, vil også bli nedsatt.

DEN GRESKE GJELDEN skal reduseres fra 160 prosent av brutto nasjonalprodukt i dag til 120 prosent i 2020. Dette kan dessverre vise seg å være for optimistisk. Den greske økonomien er i fritt fall. Masseledighet og sviktende skatteinngang gjør at statens inntekter synker sterkt. Det er fare for at gjelden fortsatt vil ligge omkring 130 prosent av BNP i 2020.

Grekerne må betale en høy pris for å bli reddet – ikke bare økonomisk, men også i form av tapt nasjonal prestisje. Det ligger an til at EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet kommer til å ha en permanent stab i Athen for å overvåke gjennomføringen av krisetiltakene. Tilliten til greske politikere stikker ikke særlig dypt.

EN UROLIG TID ligger foran Hellas frem til valget i april. Mange kommer til å merke de nye nedskjæringene, som blant annet vil ramme helsevesenet, sykehusene, forsvaret og kommunene. Satsene for minstelønn vil bli senket med 22 prosent. Pensjoner vil bli skåret ned. Rundt 150 000 arbeidsplasser i offentlig sektor skal forsvinne innen 2015.

Nye meningsmålinger viser at oppslutningen om de to partiene som støtter innstramningspolitikken ligger på et historisk bunnivå. Partier som seier nei til krisetiltakene, har kraftig vind i seilene. Mye tyder på at den politiske situasjonen i Hellas etter valget vil bli enda vanskeligere enn før.

SVERIGES FINANSMINISTER Anders Borg sier at "det greske problemet er redusert til bare et gresk problem" – med andre ord at Hellas ikke lenger er en hindring for at Europa kan komme seg ut av krisen. Dette er helt klart hva regjeringene i EU-landene inderlig håper.

Foreløpig er det altfor tidlig å si om det verste er over. I det minste har Hellas og Europa skaffet seg et pusterom.