Det kunngjorde lederen for eurosonens finansministre, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, fredag ettermiddag.

— Jeg venter at eurolandene vil bli enige om ytterligere finansiering til Hellas på strenge betingelser, sa Juncker til reportere etter sitt møte med sin greske kollega Georgios Papandreou i Luxembourg fredag ettermiddag, skriver Reuters.

Ifølge Juncker skal betingelsene inkludere frivillige avtaler med privat sektor og opprettelsen av et privatiseringsfond.

Stats- og finansministeren i dette lille storhertugdømmet har spilt en nøkkelrolle i de siste ukers forhandlinger om enda en redningsaksjon for Hellas, ett år etter at landet (og eurosamarbeidet) måtte reddes med et kriselån på 110 milliarder euro (850 mrd. kr) fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Samtidig legger EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og IMF frem resultatene fra sin månedslange gjennomgang av gresk økonomi.

Stramt med penger

Hellas har gjort betydelige fremskritt, men reformarbeidet og styringen med budsjettene må trappes ytterligere opp, konkluderer troikaen.

De første detaljene fra troikaens gjennomgang ble kjent i 17.30-tiden fredag ettermiddag. Det går blant annet frem at Hellas vil opprette et uavhengig styrt organ for arbeidet med privatiseringer. Hellas vil også kunne regne med å få utbetalt neste del av den tidligere vedtatte kriselånspakken i juli, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Tilgangen på penger i Hellas er fortsatt stram, men det skal være tatt tilstrekkelige grep til å sørge for at bankene har det de trenger.

Flere milliardlån

Ifølge rapporter i forkant av fredagens møte, skal greske regjeringspolitikere ha forpliktet seg til å gjennomføre nye innstramningstiltak for 6,4 milliarder euro (50 mrd. kr) i år og ytterligere 22 milliarder euro (170 mrd. kr) frem til 2015, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Samtidig skal tempoet i privatiseringen av statlige greske selskaper og aksjer økes. Pengene fra salget, anslått til 50 milliarder euro (390 mrd. kr), skal gå til å nedbetale den rekordstore statsgjelden som nå er på 340 milliarder euro (2600 mrd. kr).

Dermed får landet utbetalt en ny porsjon av lånet fra EU/IMF, som Pengefondet har truet med å holde tilbake, og kan få et nytt lån 30–40 milliarder euro (230-310 mrd. kr) for innfri sine gjeldsforpliktelser i 2012 og 2013.

Private bidrag

Et sentralt element for å få eurolandene til å gå med på den nye krisepakken er at også private långivere som sitter med gresk statsgjeld (statsobligasjoner) må bære sin del av byrden for å få Hellas på fote økonomisk.

Ifølge den greske avisen Kathimerini kan dette skje ved at de private kreditorene, hovedsakelig greske banker og banker i andre europeiske land, frivillig godtar å bytte sine greske statsobligasjoner mot nye obligasjoner med en lengre løpetid, antydningsvis 10–15 år. Dermed forlenges nedbetalingstiden for den greske statsgjelden.

Renten falt. Opplegget for den nye krisepakken ble godt mottatt i finansmarkedene i går. Renten på greske statslån falt, det samme gjorde premien på å forsikre seg mot at Hellas misligholder sin statsgjeld som innen utgangen av året vil være over halvannen gang så stor som hele gresk økonomi –¿157,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Saken utvides.