Les også:

De mange rike naturressursene og økt turisme gir nå vekst. Hittil i år har eksporten fra Nord-Norge økt med 38 prosent, mens den i hele landet økte med 8.

Det er en høy grad av optimisme i nord, og den øker. Landsdelen har full sysselsetting, og næringslivet er avhengig av stadig mer pendling.

— Den nordligste landsdelen vil i årene som kommer, få landets største fokus på vekst og utvikling, sier administrerende direktør Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge, landedelens største bank og en sentral aktør.

Han mener situasjonen er svært gledelig. Det beste er at veksten ikke synes å bli kortvarig.

  • For ikke å miste vekstmulighetene, er det viktig at næringslivet selv tar tak for å skaffe den arbeidskraft landsdelen trenger, sier Karde.

Næringslivet forlanger nå bedre kommunikasjon i form av veier, havner, ferger og flyforbindelser for at eksporten ikke skal stagnere. I løpet av de ti kommende år vil transportbehovet i nord fordobles.

Sammen med Innovasjon Norge får Sparebanken Nord-Norge hvert halvår laget et konjunkturbarometer for landsdelen. Sentrale forskere ved flere institusjoner skaffer faktagrunnlag, lager analyser og tar pulsen på landsdelen. Da årets barometer nylig ble presentert, skjedde det på vårens vakreste dag. Hans Olav Karde påpekte at landsdelens økonomi skinte like mye som solen gjorde utenfor.

  • I tillegg til en prekær mangel på arbeidskraft, hemmes utviklingen av at mange i sør fortsatt sliter med det gamle mentale bildet av Nord-Norge, sier Karde. Fordommer om sterk statsstøtte, subsidier og sutring henger igjen. Karde mener mange må løfte blikket og innse at det er i nord veksten skjer.

Oljefunnet på Skrugard har vært med på å gjøre synet på fremtiden lysere fra mange. Da plattformen som fant oljen for Statoil, «Polar Pioneer», nylig kom til Tromsø for vedlikehold, ble byen grepet av oljealderen.

I løpet av få uker trenger oljeselskapene nærmere 5000 hotelldøgn. Også 17. mai var de fleste Tromsø-hoteller fullbooket, noen ingen kunne huske har vært situasjonen tidligere.

Plattformen ruver i bybildet. Lokale leverandører oppdager plutselig hva en slik plattform egentlig trenger, og denne sommeren skal fire slike operere i Barentshavet.

Fjoråret ble også et rekordår for nordnorsk leverandørindustri innen petroleum. Da ble det solgt varer og tjenester for 3,6 milliarder kroner. En viktig lærdom er å slå seg sammen, slik at man kan konkurrere med innarbeidede leverandører sørpå og i utlandet.

Men det er ikke bare olje og gass som skaper vekst. Stadig mer oppdrettsnæring flyttes nordover, og eksporten av laks har økt jevnt i mange år. Prisene er doblet i løpet av fem år. Samtidig murrer stadig flere kystkommuner over at oppdrett ikke gir de mange distriktsarbeidsplasser og lokale inntekter som ønskes, mens kravet til å beslaglegge kystareal er stort.

Reiselivet er i ferd med å endre seg fra å drive noen hektiske sommermåneder, til helårsdrift. Vinteren lokker turister nordover, og Hurtigruten har 50 prosent økning på sin vinterbooking. En rekke bedrifter tilbyr forskjellige vinteropplevelser med hund, snøscooter, ski og truger.

Innen bygg- og anleggssektoren har ledigheten på kort tid sunket med 12 prosent. Ordrereservene øker, men i de største byene burde boligbyggingen vært høyere for å unngå sterkt stigende boligpriser.

Energi er en viktig eksportartikkel fra nord. En rekke vannkraftverk leverer til resten av landet og Skandinavia, mens det er planer for vindkraftutbygging for flere milliarder kroner. Utnyttelse av gass til energi blir også vurdert. Statnett og Statkraft har planene klare for nye kraftlinjer fra Nordland via Hammerfest til Kirkenes, og vil investere ca. 20 milliarder.

De største byene i nord opplever også vekst i folketallet. Tromsø har hittil i år fått 388 nye innbyggere, og passerer snart 70000. Også Bodø, Alta, Hammerfest, Harstad og Kirkenes øker folketallet. Mindre kommuner som Kvæfjord, Tranøy og Lyngen opplever en svak nedgang i antallet innbyggere.

Arbeidsledigheten i Nord-Norge er rekordlav. Litt populært kan en si at de som ønsker arbeid, får det. Akkurat nå er det ingen deler av landet som har større mangel på arbeidskraft enn Nord-Norge, viser Konjunkturbarometeret.

  • I Finnmark er det en kronisk mangel på arbeidskraft, sier Hans Olav Karde. Han viser til at det både behøves arbeidere med lang utdannelse og formell kompetanse.

Men stadig oftere etterspør næringslivet folk med uformell kompetanse, evne, vilje og arbeidserfaring.

En annen utfordring er at hver femte sysselsatte i nord er pensjonist om ti år, og behovet for å bygge opp kompetanse i landsdelen er stor.

Det er stor mangel på lærlingplasser. I Finnmark får 41 prosent av de som søker plass i bygg og anleggsfaget, plass, i landet for øvrig får 73 prosent.