Igjen er det duket for harde forhandlinger mellom greske myndigheter og EU-utsendinger. Utsendingene representerer de internasjonale kreditorene som skal passe på at grekerne oppfyller betingelsene knyttet til kriselånet på 240 milliarder euro (over 2.000 milliarder kroner).

— Det trengs fremdrift på en rekke områder, sa en ikke navngitt EU-kilde til nyhetsbyrået AFP i forkant av møtet som startet i Paris tirsdag.

Den greske regjeringen er imidlertid ventet å stå hardt på kravet om å få lempet på de harde lånebetingelsene. Klarer den ikke det, kan det føre til enda sterkere motstand på hjemmebane, der det venstreorienterte opposisjonspartiet SYRIZA har rekordhøy oppslutning foran neste års valg.

- Veiskille

ILO mener at situasjonen for vanlige grekere nå er så prekær at den politiske kursen må legges om. Hvis ikke risikerer Hellas at den sosiale krisen vil vare i minst to tiår.

— Hellas står ved et avgjørende veiskille, og for at landets restitusjon skal bli bærekraftig, er det nødvendig med raske støttetiltak for mennesker og bedrifter, sier ILOs generaldirektør Guy Ryder ifølge avisen ekathimerini.com.

Mandag la han frem en fersk rapport som viser at stadig flere grekere vil bli fattige hvis ikke etableringen av nye arbeidsplasser skyter fart. Først i 2034 vil sysselsettingen være tilbake på samme nivå som før krisen, for seks år siden, ifølge ILO.

I rapporten foreslås det at alle unge arbeidssøkere får en aktivitetsgaranti, at små bedrifter får større tilgang til lån, og at myndighetene revurderer takten på og miksen av politiske tiltak som skal få budsjettet i balanse, slik at disse ikke undergraver landets evne til å stable seg selv på beina.

Generalstreik

Det må også til en ny sosial dialog mellom regjering, arbeidsgivere og arbeidstakere, et forhold som har vært svært konfliktfylt under krisen.

Store deler av befolkningen er sterkt kritisk til kuttpolitikken, og torsdag er det igjen duket for generalstreik både i privat og offentlig sektor.

Tidligere i november varslet statsminister Antonis Samaras at Hellas vil søke om å få lettet på kravene knyttet til det enorme lånet fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Regjeringen har også diskutert reformer i rettighetene for fagorganiserte og pensjonsordningene, men dette vil være svært upopulært blant mange grekere.

Brussel krever mer

I regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år forventes en vekst på 2,9 prosent. Men kreditorene i Brussel er slett ikke fornøyd. Ifølge EU og de andre långiverne trengs det ytterligere to til tre milliarder euro for at underskuddet ikke skal bli større enn 0,2 prosent av BNP, slik det er avtalt.

Regjeringens talskvinne Sofia Voultepsi innrømmer at denne forhandlingsrunden vil bli enda tøffere enn tidligere ettersom den dreier seg om den siste revisjonen av reformene som skal få gresk økonomi på rett kjøl.