Målet er å overlevere Oljefondet i god stand til kommende generasjoner. Det ser dårlig ut så langt. Finanskrisen, gjeldskrisen og full gass på statsbudsjettet har tappet fondet for hundrevis av milliarder.

På ti år har Stortinget vedtatt statsbudsjetter som har spist opp 420 milliarder kroner av Oljefondet. Pengebruken har vært mye større enn avkastningen.

Dette har skjedd til tross for at alle regjeringene har sluttet opp om den såkalte handlingsregelen for å bruke oljepenger. Den ble retningsgivende fra statsbudsjettet for 2002. Kjernen i regelen er å bruke bare avkastningen over tid slik at selve fondet blir bevart urørt.Slik har det ikke gått så langt:

•Fra 2002 til 2011 var den reelle avkastningen i fondet i alt 227 milliarder kroner.

•I de samme årene har Stortinget og skiftende regjeringer brukt i alt 650 milliarder kroner i oljepenger.

•Det er altså i sum brukt nesten tre ganger så mye som den reelle avkastningen i fondet.

Den reelle avkastningen er årlig avkastning i løpende penger fratrukket prisveksten.

Svingende tall

Aftenposten har sett på tallene bakover i fondets historie, og anslått den reelle avkastningen hvert år i milliarder norske kroner. Deretter er bruken av oljepenger på statsbudsjettet trukket fra for å anslå over– og underforbruk i forhold til den reelle avkastningen.

Tallene for enkeltår varierer veldig i takt med de kraftige svingningene i fondets avkastning i verdens finansmarkeder. Men enten man summerer fra 2002 eller 1998 er konklusjonen den samme: Det er over tid brukt langt mer enn den reelle avkastningen. 1998 er året da Oljefondet begynte å plassere penger i aksjer.

Finansminister Sigbjørn Johnsen kommenterer tallene slik i en epost til Aftenposten:

«Handlingsregelen knytter bruken av oljeinntekter opp mot forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet. Red. anm.), og ikke den faktiske avkastningen i fondet. Det er gode grunner til dette, ikke minst at avkastningen i fondet kan svinge kraftig fra år til år. Alle forstår at vi ikke kunne redusere bruken av oljeinntekter med mange hundre milliarder kroner i 2008 for deretter å øke bruken med mange hundre milliarder i 2009.»

Sammenligner med regelen

Kjernen i handlingsregelen er at Stortinget over tid kan bruke 4 prosent av Oljefondet på statsbudsjettet. Regelen åpner for å bruke mer enn 4 prosent i dårlige tider og mindre i gode tider.

4 prosent samsvarer med forventet langsiktig realavkastning av fondet. Tanken er at fondets reelle verdi ikke skal synke over tid på grunn av uttaket til statsbudsjettet. Hvert år etter 2001 har derfor skiftende regjeringer sammenlignet sin bruk av oljepenger med dette tallet.

Det gjør også Johnsen:

«For 2011 anslås bruken av oljeinntekter til 3,1 pst. av fondskapitalen. Etter den sterke veksten i fondet mot slutten av fjoråret tilsvarer bruken av oljepenger i vedtatt budsjett for 2012 om lag 3,5 pst. av fondskapitalen.»

Han mener den rødgrønne regjeringen har holdt seg godt innenfor handlingsregelen:

«Ser vi på de syv budsjettene vi har lagt frem, kan den gjennomsnittlige bruken anslås til 3,4 pst. Med de utsiktene vi nå har for norsk økonomi og med fortsatt vekst i fondskapitalen, er det gode grunner til å holde bruken av oljeinntekter under 4-prosentbanen også de nærmeste årene framover», skriver Johnsen.

Regel for pengebruk

I stedet for å sammenligne bruken av oljepenger med en langsiktig forventet avkastning på 4 prosent, har Aftenposten sammenlignet bruken på statsbudsjettet med den faktiske realavkastningen av fondet, og sammenligningen er gjort i milliarder kroner. Da blir sammenligningsgrunnlaget en historisk realavkastning som har vært mye lavere enn 4 prosent

Det er særlig årene 2008 og 2011 som veier tungt i overforbruket. Bare i disse to årene var overforbruket rundt 1000 milliarder kroner i forhold til realavkastningen. I motsatt ende står årene 2009 og 2010. Tilsammen brukte Stortinget i disse to årene 570 milliarder kroner mindre enn realavkastningen.

Krevende å hente inn

Per-Kristian Foss (h) var finansminister 2001–2005. Dette var stort sett år med høy og stabil avkastning i Oljefondet. Bruken av oljepenger på statsbudsjettet var nesten hvert år lavere enn fondets avkastning.

«Overforbruket synes å ha blitt i overkant høyt de senere årene», skiver Foss i en e-post som kommentar til Aftenpostens tall.

Hvis overforbruket de siste årene skal hentes inn igjen, må realavkastningen i fondet bli høy fremover. Foss tviler på at vil bli mulig å ta inn igjen oppsamlet overforbruk. Eldrebølgen vil flomme inn i statsbudsjettet. «Det er lite realistisk å hente inn igjen overforbruket gitt det demografiske trykket mot offentlige utgifter i årene fremover», skriver han.

Han mener målet om å bevare realverdien av fondet over tid «kan synes vanskelig». Men han peker på at «vi har tross alt lagt bak oss to finanskriser».

Overforbruk 500 mrd. siden 1998

Regnet tilbake til 1998 er overforbruket av oljepenger i alt nesten 500 milliarder kroner, ifølge Aftenpostens anslag. Regnet siden den rødgrønne regjeringens første statsbudsjett for 2006 er overforbruket i sum 435 milliarder kroner. Overforbruket er regnet i forhold til et årlig forbruk som bare ville tilsvart avkastningen i fondet, fratrukket prisveksten.

Mye av diskusjonen rundt Oljefondet dreier seg om den prosentvise avkastningen over tid. 5 prosent gevinst ett år kan se ut som det akkurat nuller ut 5 prosent tap ett annet år. En slik sammenligning ser bort fra at fondet har bortimot tidoblet seg siden 2000.

Det at betyr at tapet på 2,5 prosent i 2011 veier mye tyngre enn gevinsten på 2,5 prosent i 2000, hvis en regner prosentene om til milliarder kroner. Fondets tall viser at de like prosentene ga 6 milliarder i gevinst i 2000 og 86 milliarder i tap i 2011.

Overforbruk i nedtur

Det aller meste av overforbruket av oljepenger, regnet i forhold til den faktiske avkastningen i Oljefondet, har skjedd under den rødgrønne regjeringen. Årene fra 2007 og utover har vært svært turbulente år i verdensøkonomien og i finansmarkedene.

I årene 2008–2009 hadde verdensøkonomien sin største nedtur siden 1930-årene. Oljefondet tapte i 2008 rundt en fjerdedel av sin verdi. I 2009 hentet det inn igjen mye av dette tapet.

Regjeringen økte pengebruken kraftig i 2009 for å holde folk i jobb, slik handlingsregelen åpner for i dårlige tider. Etterpå har norsk økonomi kviknet til igjen, mens bruken av oljepenger har holdt seg på krisenivået fra 2009 og vel så dét.

«Gjennom budsjettpolitikken må vi legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.» Fra Nasjonalbudsjettet 2007, lagt frem av finansminister Kristin Halvorsen (SV)
Bjørke Magnus Knutsen/Aftenposten
«Ved å begrense bruken av oljeinntekter til realavkastningen av fondet, vil en unngå at realverdien av petroleumsformuen reduseres. På denne måten kommer oljeinntektene også fremtidige generasjoner til gode.» Fra Nasjonalbudsjettet 2003, lagt frem av finansminister Per-Kristian Foss (H)
Erichsen, Jarl Fr./SCANPIX