Tallet er svimlende. Det er 2,5 oljefond, det er åtte norske statsbudsjett. Den europeiske sentralbanken (ESB) har siden oktober i fjor ikke ligget på latsiden. Siden den gang har banken kjørt et beløp tilsvarende 8000 milliarder norske kroner inn i europeisk økonomi.

Hver gang sentralbanksjef Mario Draghi går på talerstolen, er det ikke bare blant pressen det er hektisk aktivitet.

I markedsoperasjonsavdelingen i sentralbanken gjøres det klart for et sjøslag i markedene. Det er nemlig her ordene i talen til Draghi blir til handling. Det er her pengene forsvinner ut.

Kuttet renten

På sin første pressekonferanse som ny sentralbanksjef sa Draghi at ikke bare skulle renten kuttes, rett etter at forgjengeren Jean-Claude Trichet satt den opp, men at sentralbanken skulle spille en større rolle i frykt for en resesjon i euroområdet.

Alene var dagens låneauksjon, ca. 4000 mrd kroner, nesten på størrelse med hele nasjonalproduktet til Nederland. Siden 27 oktober i fjor har sentralbanken pøst ut over 8000 milliarder kroner i ulike markedsoperasjoner. Spørsmålet er hvor pengene havner.

Rett ut, rett inn?

Selv om 8000 milliarder er en imponerende sum, er det vanskelig å anslå hvor mye bankene faktisk tør å låne videre til privat— og næringslivskunder, samt investere i aksje- og obligasjonsmarkedet.

Formålet med disse massive utlånene er nemlig at pengene skal styrke de europeiske bankene, som igjen skal videreinvestere pengene i lån til kunder og oppkjøp av obligasjoner.

Norske banker fikk penger

Land som Spania, Irland og Italia trenger sårt lavere renter på sin gjeld. EBB kan ikke senke disse rentene ved å kjøpe gjeld direkte, men ved å holde disse enorme låneauksjonene håper sentralbanken på at det gjør samme nytten, med hjelp av banksystemet.

Over 800 banker deltok i dagens lånerunde fra ESB. DNB var blant bankene som dro nytte av 3-årige lån til én prosent rente. Banken lånte 7,45 milliarder kroner.

— DNB har ikke behov for å funde seg selv gjennom ESB, men benyttet lånet fordi det ble gitt til fordelaktige betingelser med en rente på 1 prosent, sier IR-sjef Per Sagbakken til nyhetsbyrået Dow Jones Newswires.

Nordea annonserte tidligere at de ikke ville delta på låneauksjonen.