Gjentatte oppturer i boligmarkedet har sikret pensjonen til Tom Nesslin (54). For Fritjof Skaar (29) og andre førstegangs jøpere har det aldri vært dyrere.

Boligprisene har vokst mer enn fem ganger konsumprisindeksen siden 1992. Nordmenns gjeldsbelastning i forhold til inntekten er nå historisk høy.

- Førstegangskjøpere kan håndtere gjelden med den renten som er i dag. Men en rentestigning vil by på problemer, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH. Han mener svært mange førstegangsetablerere er avhengig av foreldrene for å gå inn i boligmarkedet med det prisnivået som er i dag.

— Boligprisene er forferdelig høye

— Jeg bare utsatte og utsatte det å kjøpe bolig. Det føles dyrt når man er alene. Det jeg har hatt lyst på, har jeg kanskje ikke hatt råd til å kjøpe, sier Fritjof André Skaar (29).

Helt siden studiedagene har Skaar bodd på hybel i Håkonsgaten, midt i Bergen sentrum. Lav husleie ga en trygg økonomisk situasjon.

Men da bygården han bodde i ble solgt i fjor, måtte han finne seg et nytt sted å bo. 29-åringen endte opp med å kjøpe sin første bolig, en treroms borettslagsleilighet på 84 kvadratmeter i Haukedalsbrotet i Åsane.

— De nye kravene til egenkapital vil gjøre det enda vanskeligere å komme inn på markedet. Jeg tenkte at jeg måtte kjøpe nå, dersom jeg skulle få meg noe jeg er fornøyd med, sier Skaar, som også legger til at det er kjekt å ha et gjesterom.

Skaar jobber som oppmålingsingeniør og har en fast inntekt på rundt 430.000 kroner i året. Likevel måtte han låne nesten hele kjøpesummen på 2,115 millioner kroner for å kjøpe sin første bolig. Prisen Skaar måtte ut med, var 325.000 kroner over prisantydning.

— Boligprisene er forferdelig høye. Jeg tror mange som ikke har så god råd som meg, vil slite med å komme inn på markedet, sier han.

— Hvordan tror du mulighetene er for at prisene vil stige videre?

— Jeg vet ikke om prisstigningen blir like stor som eller mindre enn den har vært, men uansett tror jeg ikke at jeg kommer dårligere ut ved å eie enn å leie.

— Jeg håper i hvert fall ikke det ..., legger han til.

To ganger inntekten

I snitt har nordmenn en gjeld som er to ganger disponibel inntekt. Det er rekord i nyere tid.

- Den kraftige prisutviklingen har gjort terskelen høy for førstegangskjøpere. Mitt råd til disse er å spare opp mest mulig egenkapital før man kjøper noe. I Bergen er det svært kostbart i og rundt sentrum. Er du villig til å gå utenfor bykjernen, øker mulighetene for å komme inn i boligmarkedet på et mer komfortabelt prisnivå, sier Grytten.

- Hva kommer til å skje i boligmarkedet fremover?

- Når boligprisene stiger 2–3 ganger mer enn inntekten til folk flest i årevis, er det klart at det ikke er en utvikling som kan vare. Jeg tror boligprisene vil få en korreksjon. Ellers får vi jo til slutt leiligheter i Ytre Arna som koster 6–7 millioner. Derfor er det mulig vi nærmer oss et tak for boligprisene. Men jeg avviser heller ikke at det er mulig vi får en boble som sprekker, uttaler økonomiprofessoren.

Utleie driver prisen

- Hva driver prisene?

- Etterspørselen etter boliger er langt større enn tilbudet. Vi har blant annet høy arbeidsinnvandring. De som kommer hit for å jobbe leier hus. Det har ført til et attraktivt marked for å kjøpe opp boliger for utleie. Prisene på leiegårder og andre boliger som er egnet for utleie, har skutt i været, sier Grytten.

Høye priser betyr høyere gjeld for ferske boligeiere.

- Det skumle er når renten begynner å stige. Da blir problemet med høy gjeld mye tydeligere, sier Grytten.

I Statistisk sentralbyrå er de ikke umiddelbart bekymret for boligmarkedet.

- Det er klart at boligprisene har steget mer enn husholdningenes disponible inntekt. Men så lenge boligprisveksten kan forklares med vekst i realdisponibel inntekt, realrente etter skatt og tilgangen på nye boliger, har vi ikke en boligprisboble, sier forsker Eilev S. Jansen i Statistisk sentralbyrå.

Boligboblen-nett.jpg