— Det er blitt bygget færre boliger enn det vi har regulert til. De prosjektene som ble lagt i skuffen under finanskrisen, må nå gjennomføres, slår byråden fast.

For selv om Folke Fredriksen sitter på en tykk eiendomsportefølje, vil ikke utbyggerne ta i den.

En oversikt kommunen har laget, viser at av 17 996 tilgjengelige tomter i Oslo, var bare 7 431 utbygget eller i en byggesaksprosess pr. januar 2012.

Bygger mest i sentrum

Aftenposten har de siste ukene skrevet om det stadig voksende boligproblemet i Oslo. Mens stadig flere flytter til hovedstaden, klarer ikke kommunen å regulere nok tomter til utbygging, og det bygges heller ikke nok. Imens skyter prisene i været.

Oversikten viser at tomtene der det er bygget opp imot så mange boliger det var regulert til, ligger i sentrum eller vest i byen — i områder som Grünerløkka, Gamlebyen, Bjølsen, Majorstuen. På tomter mer usentralt eller øst i byen synker andelen som er utbygget, betraktelig.

Folke Fredriksen har ingen umiddelbare løsninger på hvordan man skal få utbyggere til å bygge mer.

— Problemet er ikke tilflytting eller mangel på tilgjengelige arealer. Problemet er at prisen for å produsere nye boliger er blitt så utrolig høy, mye på grunn av nytt lovverk for boligbygg.- Men hvordan skal du få utbyggerne til å sette i gang?

— Kommunen er aktiv tilrettelegger. Vi må få utbyggerne med oss på å bygge nye leiligheter slik vi har gjort på Ensjø og i Fjordbyen, og bygge ut skoler, barnehager samt vann og kloakk, som gjør områdene gode å bo i.

Vil regulere mer

Han snakker om utbygging av T-banen til Grorud og Furuset, fortetting rundt Sinsen og Carl Berner, ny T-banestasjon på Ensjø og utbygging på Økern og Hasle. Og flere boliger ved knutepunkter vestover - på Vindern, Røa og Holtet. Men dette har en tidsramme frem mot 2030. Imens vokser gapet mellom antall boliger tilgjengelig og antall mennesker som trenger bolig.

— Hva skal dere gjøre med underdekningen på 20 000 boliger?

— Vi skal gjøre det kommunen skal gjøre.Det viktigste virkemiddelet kommunen har for å motvirke dette, er hele tiden å regulere nye, byggeklare tomter.

— Men det hjelper vel ikke hvis det ikke er lønnsomt å bygge der dere regulerer?

— Det bygges hele tiden. I fjor ble 4500 nye boliger igangsatt. Og der det ikke er lønnsomt å bygge i dag, vil det bli det med infrastruktur på plass..

Byråden innrømmer at det ikke er noen «quick-fix» for å komme à jour.

Må forbedre effektiviteten

Imens lover Folke Fredriksen å få fart på kommunens reguleringer av tomter. Mens målet i fjor var 4500 regulerte tomter, endte kommunen på 1846.

— Vi må være villige til å se på om vi er for detaljerte i våre reguleringsplaner.

— Må man også øke bemanningen i Plan- og bygningsetaten?

— Det må vi se på. Vi må se på hvor mange saker som kommer inn og vurdere etter det.

Vil ha flere mindre leiligheter

Han peker samtidig på at Plan- og bygningsloven er ekstremt komplisert, noe som forlenger planprosessene unødig og fører til at prisene på boliger går opp.

Også regelen om at halvparten av leilighetene i sentrum skal være tungsolgte enheter over 80 kvm, lover byråden å ta tak i.

— Regelen har vært for rigid. Vi må være villig til å revurdere kravene vi stiller, når vi ser at virkeligheten er annerledes. Tiden er overmoden for å vurdere leilighetsnormen, sier Folke Fredriksen.

Søker regionalt samarbeid

For å komme i forkant av den prekære underdekningen på boliger, tar byråden nå til orde for et bedre samarbeid på tvers av kommunegrensene.

— Skal denne boligveksten ikke skje hals over hodet, må vi tenke regionalt. Det største hinderet vi nå ser, er det dårlige togtilbudet. At dette tilbudet forbedres er helt avgjørende, sier Folke Fredriksen.

- Det handler om politisk vilje

Entreprenørforeningen for Bygg og Anlegg (EBA) i Oslo, som representerer mange av boligutviklerne, mener kommunen kunne hatt en langt mer fremoverlent rolle enn den har i dag.

— Problemet i er at det ikke er god nok økonomi for mange utviklere å sette i gang med boligprosjekter i deler av byen. Det er for risikabelt. Her kunne kommunen hatt en langt mer aktiv rolle som byutvikler. Dette handler til syvende og sist om å vise politisk vilje og ta aktive grep, sier daglig leder i EBA Oslo, Ole Henrik Ystehede.

Ville spredd risikoen

I dag må utbyggere selge 60 prosent av leilighetene på forhånd før de setter spaden i jorden. Hvis ikke interessen er stor nok, blir ikke bygging på den ferdigregulerte tomten igangsatt.

— Det er flere måter kommunen kan bidra på til at prosjekter blir realisert. En er å kjøpe kommunale boliger i enkelte boligprosjekter for at vi kan sette i gang med utbygging kjapt. En annen måte er å stå som utviklere selv, og så selge boliger på markedet eller leie dem ut i området der markedet ikke viser stor nok interesse i dag.

Fredag skrev Aftenposten om Sandnes kommune, som selger tomter til boligutviklere til under markedspris eller uten profitt for å få fart på utbyggingen. Ystehede mener dette er verdt å diskutere også i Oslo. - Vi bør ta den debatten. I Groruddalen, der kommunen nå satser stort, er det liten interesse fra utviklernes side. Hadde man kunnet kjøpe tomtene der billigere og redusert risikoen, ville det naturlig nok blitt lettere å skape interesse der.

- Uaktuelt

Men byråd Bård Folke Fredriksen, syns ikke dette er en god idé.

— Faren er at vi hadde sittet med kommunale leiligheter som vi ikke hadde hatt bruk for hvis vi skulle ha drevet med et slikt oppkjøp. Det hadde gått ut over annet ansvar vi har, som barnehager og skoler. Og å selge eiendommer til under markedspris blir å subsidiere boliger. Det blir altfor tilfeldig hvem som kan innkassere den fortjenesten.