Trekvart million arbeidstagere er nå knyttet opp til det lille, norske Accurate Equitys dataprogram.

Programmet holder styr på opsjonsordninger og aksjelønn, som blir stadig mer utbredt både blant ledere, meglere og ansatte i Norge og utlandet.

Samtidig reiser gründer og daglig leder Arne Peder Blix omtrent Jorden rundt for å spre det glade budskap: Ansatte som er med på å eie selskapet, er mer lojale, effektive og fornøyde. Han lever som han lærer: I Accurate Equity eier de ansatte ca. en fjerdedel av aksjene.

I Norge er selskapet blitt mest kjent i mediene for å la de ansatte ta fri når solen skinner ute — og for ikke å telle feriedager.

- Hvis du lar en ansatt skrive kode i et program med høy risiko, bør du kunne stole på at han holder orden på arbeidstiden sin også, sier Blix.

Nylig flyttet selskapet inn på IT Fornebus lokaler. Et lite Norwegian-fly hilser velkommen ved inngangen.

Norwegian er, som de fleste andre store, norske selskaper, blant kundene som har innført aksjeordninger for ansatte med hjelp fra Accurate Equity.

- I Norwegian begynte ansatte å skru av lyset når de gikk, sier han.

Og det er ikke fleksible ferieordninger som har gjort Accurate Equity kjent blant verdens største finanshus, som Deutsche Bank, BNP Paribas, Morgan Stanley Smith Barney og de fire globale revisjonsgigantene: Det er dataprogrammet som gjør livet enklere for alle involverte i kompliserte opsjons- og aksjelønnsordninger.

Krise - på godt og vondt

Finanskrisen har fått politikere verden over til å kreve at meglere og andre som tar risiko i finansnæringen ikke skal kunne stikke bonusen rett i lommen og løpe fra ansvaret om det senere smeller. Derfor blir det nå stadig større innslag av aksjer i finansansattes lønnspakker. Typisk kan de få eller kjøpe aksjer med en viss bindingstid og andre betingelser.

Selv mener Blix at finanskrisen har forsinket Accurate Equitys vekst de siste tre årene. Men med det massive trykket fra politisk hold for mer ansvarlige lønnsordninger, er han sikker på at veksten er i ferd med å ta av. Og det er ikke bare i finansbransjen.

Mercedes-arbeidere

Aftenposten skrev sist om selskapet, som nylig skiftet navn fra Norse Solutions, i desember 2009. Da signerte Blix avtale med Deutsche Bank. Tyskerne bruker den norske programvaren til å integrere sine kunders aksjelønnsordninger inn i sitt eget meglersystem, og nå hektes etterhvert storkundene på. Blant dem er Daimler AG, kjent for å lage bilen Mercedes. Bare på denne oppkoblingen fikk det norske datasystemet mer enn 300 000 nye ansatte å holde styr på. Dermed sørger Accurate Equity for at over 750 000 ansatte, først og fremst i Europa, har oversikt over sine aksjeordninger.

Det er ingen liten oppgave. Her er ett eksempel: Ansatte i utenlandske selskaper i Norge kan risikere papirbunker på opptil 200 sider når de skal dokumentere sine aksjelønnsordninger overfor norske myndigheter. Med Accurate Equitys programmer, er det mange timer spart for både ansatte og arbeidsgiver.

EU er på vei mot å innføre bonustak

Finansnæringen er i ferd med å tape kampen om tak på bonuser til meglere og andre sentrale ansatte. EU-parlamentet vil begrense de årlige bonusene til en andel av fastlønnen. Accurate Equity-sjef Arne Peder Blix forstår politikernes ønske om å vise handlekraft mot skyhøye bonuser, men frykter de løper til kortsiktige tiltak som kan få uheldige konsekvenser.

- Jeg tror vi ser et paradigmeskifte. Gullalderen for finanstoppene, slik man kjenner dem fra de siste 10-20 årene, er nok historie. Når det er sagt, tror jeg det er essensielt at man holder hodet noenlunde kaldt. Hvis maksimum bonus er ett nivå, er det som at provisjonen har et maksimalnivå. Når du har nådd taket ditt, hva er incentivet til å jobbe mer da? Hvordan skal du da få folk til å jobbe mer, spør han.

Blix tror det kan bli en hodeflukt fra børsnoterte giganter - til mindre og mer privateide selskaper som kan styre unna bonustakene. Likevel tror han lovforslagene, som nå er under utarbeidelse, vil virke.

- Dette kommer til å skape presedens for topplederlønninger, også utenfor finanssektoren.

Som forkjemper for aksjelønn, har Blix sitt eget forslag:

- Jeg ville lagt inn en prestasjonsbasert aksjeandel i lønnen, hvor man måler mot enten relativ avkastning for aksjonærene eller prestasjonene mot sammenlignbare selskaper, og hvor man også er eksponert mot nedsiden ved manglende prestasjoner.

EU-parlamentet må først komme til enighet med sine medlemsland før eventuelle nye regler kan bli vedtatt.