Regjeringen stimulerer ikke til ny kraftutbygging og energisparing for å sende mer kraft til utlandet. Vi skal over tid importere like mye som vi selger ut. Da må norsk forbruk opp.

"Jeg håper den kraftkrevende industrien kan komme til å investere noe mer i Norge fremover." Ola Borten Moe, olje— og energiminister

- Jeg håper situasjonen med uendret samlet kraftforbruk snur, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.

- Du håper på økt kraftforbruk i Norge?

- Ja, selvsagt gjør jeg det. Jeg tror forbruket i alminnelig forsyning vil gå opp. Selv om vi bruker kraften mer effektivt, taler det at vi blir 20 prosent flere i Norge om 15 år for at kraftforbruket vil gå opp. Også økt levestandard taler for at forbruket vil gå opp, sier han.

Aftenposten skrev søndag om at tidenes kraftutbygging er i gang i Norge. Hvis alle offentlige målsettinger blir realisert, kan kraftproduksjonen til rundt 2020 øke tilsvarende hele dagens forbruk i norske husholdninger.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe vil produsere og bruke mer kraft i Norge.
Håkon Mosvold Larsen/NTB SCANPIX

I den statlige energiutredningen som kom i mars står det: «Det er (...) sannsynlig med et betydelig kraftoverskudd i Norge og Sverige mot 2020 og årene etter dette» . Moe sier han ønsker å «problematisere» vurderingene om at vi går mot et «gigakraftoverskudd». - Hvis det går slik jeg håper og tror, så får vi investeringsbeslutninger i det norske samfunnet som betyr et kraftmarked i sunn balanse, sier han.

I tillegg til at folk flest vil bruke mer fremover, trekker Moe frem to andre kilder til økt strømforbruk: Mer kraftkrevende industri og bruk av elektrisitet på den norske sokkelen.

Mer el i industri

Moe ønsker seg mer kraftforbruk i industrien.

- Jeg håper den kraftkrevende industrien kan komme til å investere noe mer i Norge fremover. Et eller aluminiumsverk eller to er i seg selv nok til å ta unna det såkalte enorme kraftoverskuddet, sier han.

I praksis betyr dette å satse på at Hydro igjen begynner å investere i Norge, åtte år etter at investeringen på drøyt seks milliarder kroner ble sluttført på Sunndalsøra. Etterpå har Hydro lagt ned produksjon i Høyanger, Årdal, Karmøy og Sunndal av miljøhensyn.

- Jeg håper Hydro vil gjøre alvor av planene sine på Karmøy. Ett stort aluminiumsverk bruker jo 5-6 terawatt-timer (TWh) alene. Det er jo enorme kraftmengder, sier han.

Mer el på sokkelen

Moe satser på økt bruk av elektrisitet også i andre deler av samfunnet. Han regner med at olje— og gassvirksomheten til havs vil ta i bruk elektrisitet for å få ned klimautslippene.

- Sokkelen er jo det mest åpenbare. Når dette kommer, så er det snakk om store mengder kraft.

- Er dette kostnadseffektiv klimapolitikk i den forstand at det er det er det billigste tiltaket for å få ned utslippene?

- Ja, det er det.

- Så det er billigere enn andre tiltak?

- Ja. De generelle virkemidlene er at myndighetene fastetter CO2-avgift og kvotekostnad. Så er det opp til oljeselskapene å regne på kostnadene. Vi vedtar enkeltprosjektene, og så er det opp til operatøren selv å velge den kostnadseffektive løsningen, sier han. Borten Moe ønsker ikke å sende et eventuelt stort kraftoverskudd ensidig nedover i Europa i sjøkabler.

Ikke enveis til utlandet

- Å bruke norske skattepenger for å øke kraftproduksjonen, for så å selge det med tap til Europa, det er jo ikke noen fantastisk forretningsidé, sier han.

Flere ganger under samtalen med Aftenposten gjentar han poenget om kraften skal gå begge veier mellom Norge og utlandet. En rekke kabel- og linjeprosjekter under gjennomføring og planlegging vil øke mulighetene.

- Jeg mener vi skal legge til rette for økt utveksling av kraft, med trykk på veksling. Det gir oss sikkerhet og verdiskaping, og det gir kontinentet reguleringskapasitet som de har bruk for. Og det er bra for klimaet, sier han.

Dette betyr å videreføre dagens system for krafthandel. Norge får økt sikkerhet ved å kunne importere kraft i tørre og kalde år.

Kraftproduksjonen i Norge er lett å regulere opp og ned, og kraften kan derfor strømme ut av Norge for å ta de store forbrukstoppene som er i ute i Europa i løpet av dagen.

Det er prisene i hver ende av kablene som styrer kraftstrømmen. Kraften går dit prisen er høyest.