Les også:

Over halvparten av den varslede nedbemanningen i Aftenposten blir tatt gjennom tidligpensjon. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd håper å klare resten gjennom sluttpakker, naturlig avgang og overgang til andre funksjoner i Schibsted-systemet.

Store kutt

I den pågående innsparingsprosessen for Schibsteds norske abonnementsaviser, som sammen skal kutte ca. 400 millioner kroner, skal Aftenposten spare opp mot 200 millioner kroner. Nå har Aftenposten tegnet den nye organisasjonsmodellen og tallfestet hvor mange redaksjonelt ansatte som blir overflødige.

Planene ble lagt frem på et allmøte onsdag.

Av de 100 til 150 årsverkene som skal slankes i hele organisasjonen, skal 58 årsverk vekk i redaksjonen. Over halvparten av disse er allerede tatt gjennom gavepensjonsavtaler signert i høst. Medregnet ubesatte stillinger og ordinære pensjonister, samt reportere til avisenes fellessatsing på nyttejournalistikk, skal Aftenposten nedbemanne med mellom 15 og 20 ansatte i redaksjonen.

I den nye avisen skal alle jobbe multimedialt, og langt flere enn i dag vil gå i turnus for å bemanne redaksjonen gjennom døgnet.Etter nedbemanningen i Aftenposten vil 224 jobbe i redaksjonen.

— Flere og flere leser oss digitalt, og færre kommer til å være avhengig av å få en tykk dagsavis hjem syv dager i uken. Vi kommer til å utvikle papiravisen og de digitale produktene videre, men med en organisasjon som er bedre tilpasset de nye kravene, sier Hilde Haugsgjerd.

- Alvorlig

Parallelt har Schibsted-avisene Bergens Tidende og Fædrelandsvennen konkretisert sine kutt i staben. I Bergen fjernes 40 årsverk fra redaksjonen, mens Fædrelandsvennen kutter opp mot 25 stillinger i redaksjonen. Stavanger Aftenblad må også kutte, men har ikke bestemt hvor stor andel av de 60 årsverkene som skal tas i redaksjonen.

— Vi har lagt frem skisser til ny organisasjon i dag, og vi skal bruke en måned på å diskutere dem, opplyser sjefredaktør Lars Helle.

Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad sier målet er å løse nedbemanningen gjennom frivillige ordninger.

— Men det vet vi jo ikke ennå om vi klarer, sier Ljøstad.

- Hvordan er stemningen i avisen?

— Prosessen har vært preget av alvor. Likevel har vi hatt gode, faglige diskusjoner der vi prøver å lage en ny organisasjon som gjør oss i stand til å ivareta samfunnsoppdraget. Men det er klart, nå går vi inn i den mest alvorstyngede perioden. Det er klart det preger alle, sier Ljøstad.

Ferdig til jul

Mandag går et tilbud om sluttpakker ut til de ansatte i Aftenposten. På et allmøte i avisen onsdag uttrykte sjefredaktør Hilde Haugsgjerd at hun håper å komme i mål gjennom slike frivillige ordninger. Hun minnet også om at nedbemanningen vil foregå gradvis, over fire år, ettersom mange som har inngått avtale om tidligpensjon vil ha flere år igjen før de slutter.

- Hvor har det gjort mest vondt å kutte?

— Vi har lykkes i å fordele kuttene ganske jevnt og tatt hensyn til hvor vi skal satse, så det har egentlig ikke vært den vanskeligste prosessen. Det vanskeligste har faktisk vært å avgjøre om vi går for fort frem og er for dristige når vi nå gjør hele redaksjonen multimedial, med en struktur som blir mye mer åpen enn tidligere, sier Haugsgjerd.

- Hvordan påvirker uroen avisen?

— Frem til nå har ikke leserne merket noe til dette. Tvert imot har vi blant annet satt stadig nye rekorder digitalt i høst, sier Haugsgjerd, som sier målet er å være ferdig med nedbemanningene før jul.

- Er dette den store kuttrunden, eller den første av flere?

— Dette er den store runden.

Klubben er beroliget

Klubbleder Knut A. Nygaard sier han er mindre bekymret nå enn han var tidligere, da kuttplanene først ble presentert 22. august.

— Jeg tror faktisk det er en realistisk mulighet for at vi skal komme oss gjennom denne runden uten at Aftenposten må gå til direkte oppsigelser. Det føles veldig godt å kunne si det. Både vi i klubben og medarbeiderne har vært ordentlig bekymret, men nå ser vi en løsning som er bedre enn den kunne ha vært, og bedre enn vi fryktet, sier Nygaard.

- De som blir igjen – hva slags aviser vil de lage?

— Det ligger i journalistgenene våre at vi vil gjøre så godt vi kan, uansett. Jeg både håper og regner med at vi fortsatt skal lage de nyhetene leserne våre på alle plattformer, og det norske samfunnet, fortjener og trenger.