I stedet valgte han å åpne Internett for alle, hans tanke var at ingen skal eie og kontrollere nettet.

Nå reiser Berners-Lee verden rundt og slåss for at nettet skal forbli åpent. Denne uken var han i Norge hvor han blant annet holdt foredrag på Innovation Forum og Gulltaggen.

Aftenposten fikk noen ord med ham før han hastet videre til møter med frivillige teknologiutviklere som deler hans ideer.

-Overvåker, lagrer og spionerer

-Hva er de største truslene mot et åpent Internett?

-Det er mange trusler. Ikke minst regjeringer som lagrer informasjon, overvåker, sensurerer eller stenger nettet. Det gjelder blant annet Kina og enkelte land i Midtøsten. Men det er også en rekke selskaper som spionerer eller lagrer data om kundene, som man ikke vet hva de vil bruke til.

Berners-Lee har tidligere uttalt at problemet med selskaper som Facebook og Google er ikke at de samler informasjon om folk, men at de ikke deler den med dem det angår. Til Computerworld uttalte han nylig at folk bør kreve av selskapene å få tilgang til den informasjonen som finnes om dem selv.

Han er også sterkt imot flere lovforslag som handler om regulering av nettet. det gjelder blant annet amerikanske SOPA, som skal hindre piratkopiering på nettet. Til Wired uttalte Berners-Lee nylig at man ikke kan tillate at musikkbransjens frykt for at deres forretningsmodell ikke virker, skal føre til mindre frihet på nettet.

Mer intelligent nett

Truslene til tross, Berners-Lee er likevel optimist. Gjennom organisasjonene WWW Consortium og WWW Foundation jobber han sammen med mange frivillige intenst med å utvikle webteknologien. Han påpeker at nettet fremover vil bli mer og mer intelligent.

-Nettet vil fungere som den menneskelige hjerne, sa han i foredraget i Innovation Forum.

Amerikanske forsvaret

Selve det fysiske nettverket Internett ble utviklet på 70-tallet hos det amerikanske forsvaret, ved forskerne Vint Cerf og Bob Kahn.

Før den tid var det slik at IBM-maskiner bare kunne kommunisere med IBM-maskiner, HP-maskiner bare med HP-maskiner og så videre.

Cerf og Kahn utviklet en teknologi som gjorde det mulig for alle typer datamaskiner å snakke med hverandre i høy hastighet over store avstander.

Men dette nettet ble i mange år stort sett bare brukt av universiteter og Forsvaret. Det var for komplisert for vanlige folk – helt til Berners-Lee utviklet teknologien som gjorde det mulig å søke etter informasjon og navigere mellom ulike dokumenter ved enkle klikk-kommandoer.

Kort tid etter begynte Internett å spre seg som ild i tørt gress. Nå klarer vi oss ikke uten.

Internett har gjort verden mindre, man kan kommunisere med alle over hele kloden. Internett har vært et viktig verktøy for frigjøring og demokrati. Ikke minst så man det under den arabiske våren i fjor.

-Står opp om morgenen

Berners-Lee har fått mange utmerkelser for sin oppfinnelse og i 2004 ble han adlet i hjemlandet. Men han er beskjeden på egne vegne.

Når Aftenposten spør hvordan det føles å ha skapt en av de viktigste oppfinnelsene det siste århundret svarer han;

-Jeg er som alle andre, det er ikke noe spesielt med meg. Jeg står opp om morgenen og jobber med det jeg tror på. For meg er det å kjempe for et fritt og åpent Internett.

gunhild@aftenposten.no