Spania er fortapt. Italia vakler. Og Hellas blir trolig sparket ut av eurosamarbeidet.

Dette skrekkscenariet senket i går verdens børser og presset opp renten på spansk og italiensk statsgjeld til nye rekordhøye nivåer.

Bankaksjer falt mest.

På Milano-børsen ble handel med italienske bankaksjer suspendert en times tid etter sterke fall. I Spania og Italia ble det nedlagt forbud mot shortsalg med bankaksjer.

Shortsalg

Shortsalg av aksjer er handel med aksjer basert på forventninger om fallende aksjekurser.

Også totalindeksene ramlet nedover i flere euroland, inkludert børsene i Frankfurt og Paris. I New York falt aksjekursene over 1,5 prosent da børsene åpnet.

Totalindeksen på Oslo Børs lå nær 3 prosent lavere utover ettermiddagen.

Det er Spania som er hardest presset i finansmarkedene i denne omgang. Regjeringen i Madrid leter desperat etter utveier for ikke å havne i selskap med Hellas, Irland og Portugal.

Disse tre gjeldstyngede eurolandene ble i 2010 og 2011 tvunget til å be om krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) da renten på statsgjelden passerte 7 prosent.

Renterekorder

I går passerte renten på spanske statslån 7,5 prosent.

Ekspertenes vurderinger er at ingen land med stor statsgjeld og økonomisk stagnasjon klarer å betjene gjelden med så høye renter.

Fredag ga eurolandene grønt lys til et kriselån på 100 milliarder euro (740 mrd. kr) til skakkjørte spanske banker.

Men det var ikke nok til å roe markedene.

Samme dag havnet ubetalte regninger fra regionen Valencia på regjeringens bord i Madrid. Søndag varslet en annen region, Murcia, at den også må ha krisehjelp. Minst fem andre regioner står i kø, ifølge spanske medier.

De spanske regionene, som har stor grad av selvstyre, har tatt opp lån i kapitalmarkedene utenfor sentralmaktens kontroll.

Regionene

Avisen El Pais skriver at de 17 regionene i løpet av året må refinansiere 36 milliarder euro (265 mrd. kr) av en samlet gjeld på 140 milliarder euro (1030 mrd. kr).

Hvis staten må overta deler av disse låneforpliktelsene, kan den spanske statsgjelden øke ytterligere.

Når økonomien samtidig synker, og arbeidsledigheten snart har passert 25 prosent, kommer gjeldsbyrden til å bli enda tyngre.

Da kan landets konservative statsminister Mariano Rajoy bli tvunget til å krype til korset og be om en redningsaksjon fra EU og IMF.

Italias statsminister Mario Monti mener at urolighetene i Spania skaper ny usikkerhet og forsterket rentepress mot Italia.

Eurokrisen forverres ytterligere av at EU og IMFs lånekran til Hellas kan bli skrudd igjen fordi landet ikke har gjennomført tidligere avtalte innstramninger.

Troikaen til Athen

I dag kommer utsendinger fra de tre långiverne EU, IMF og eurolandenes sentralbank ESB til Athen for å gjøre opp status.

Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel skriver Hellas trenger ytterligere 50 milliarder euro (370 mrd. kr) i krisehjelp fra EU/IMF i tillegg til de to tidligere krisepakkene på samlet 240 milliarder euro (1800 mrd. kr).

Flere tyske toppolitikere er forsiktige med å dømme utviklingen i Spania nord og ned, men de avskriver de greske sjansene for å holde seg i eurosonen.

Nødhjelpen til Hellas har så langt ikke ført til greske reformer, mener de.

- Hvis Hellas ikke innfrir sine forpliktelser, kan det ikke bli flere utbetalinger, sier den tyske visekansler Philipp Rosler til TV-kanalen ARD. Rösler leder det lille liberalistiske partiet FDP og er juniorpartner for Angela Merkel i Tysklands sentrum-høyre-regjering.

«Utenkelig» for Merkel

- Det er utenkelig at forbundskansler Angela Merkel for tredje gang ber Forbundsdagen om penger til en tredje hjelpepakke til Hellas, skriver den velinformerte avisen Süddeutsche Zeitung og siterer anonyme regjeringskilder.

- Vi har nådd veis ende med Hellas. Ytterligere hjelp er ikke aktuelt, sier Alexander Dobrindt i det konservative regionpartiet CSU i delstaten Bayern.

Sosialdemokratenes leder Sigmar Gabriel advarer mot virkningene hvis Hellas sparkes ut av eurosonen, men lar det være åpent om hans parti vil stemme for enda en redningspakke.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble nøyde seg i går med å påpeke at situasjonen for Spania er helt annerledes enn for Hellas.

- Krisens årsaker er helt forskjellige for de to landene. Spanias næringsliv er langt mer slagkraftig og har en annen struktur, sier Schäuble til landets største avis Bild-Zeiting.

Nordmenn får mer ferie for pengene

Kronene rekker enda litt lenger for nordmenn på ferie i eurolandene. I går var det nok med 7,38 kroner for å kjøpe én euro, ifølge den daglige oversikten fra Norges Bank. Fredag var prisen 7,44 kroner, torsdag var den 7,48. Dette er store endringer på kort tid.

Folk flest som kjøper euro i minibanker eller med betalingskortet, må betale en kurs som er noe høyere, men endringene skal være omtrent de samme som i Norges Banks oversikter.

Regioner i krise

— Det er først og fremst euroen som svekker seg mot andre valutaer. Det har oppstått ny usikkerhet i Spania fordi flere regioner søker krisehjelp fra staten, og fordi vekstanslagene er nedjustert. Dermed selger investorene euro og kjøper andre valutaer, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i meglerhuset DNB Markets.

Kronen har ikke vært sterkere enn nå mot euro siden midten av januar 2003. Eurokrisens utvikling bestemmer eurokursens videre vei.

— Det er nærliggende å tro at euroen vil svekke seg videre hvis uroen fortetter eller blir sterkere, sier Magnussen.

Gleden over billigere moro for ferierende nordmenn balanseres av større problemer for deler av norsk industri. Magnussen sier den sterke kronen kan skape "utfordringer" for norsk industri som selger til Europa.

— Men den delen av norsk industri som selger til oljesektoren, vil merke lite til dette, sier han.

Svakere mot dollar

Det store bildet er ikke entydig. Kronen har svekket seg mot pund og dollar, til glede for industrien som selger til Storbritannia og USA. Norges Bank lager tall som vekter sammen utviklingen i de ulike valutakursene etter betydningen for industrien. Målt på denne måten ligger det an til svakere kronekurs i gjennomsnitt for juli enn i de fem månedene fra februar til juni i år.