Professor Jorunn Sundgot Borgen ved Norges idrettshøgskole synes ikke tallet er høyt.

- Det er ikke overraskende at én av fire kvinner oppgir at de slanker seg. Det er langt flere voksne kvinner om er overvektige, tilsvarende en BMI (kroppsmasseindeks , en formel som viser balansen mellom høyde og vekt) på over 25, sier Sundgot Borgen.

Hun mener det som er mer interessant er hvem disse kvinnene er.

- Det er ikke alltid samsvar mellom de som trenger å gå ned i vekt og de som slanker seg. Mange slanker seg av kosmetiske grunner og rent velvære. Dessverre er det ikke alltid de som burde gå ned i vekt, som gjør noe aktivt når det gjelder endring av en eller flere livsstilsforhold, sier Sundgot Borgen.

Smartere kosthold

Hun opplyser at kvinner som bare har litt forhøyet BMI vil ha en stor helsegevinst bare ved å øke aktivitetsnivået sitt.

-  I praksis ser vi ofte at endringer i aktivitetsnivå også bidrar til smartere kosthold. Ved å kombinere økt forbruk (gå raskt, jogge, gå på ski, styrketrening) med endrede kostholdsvaner (for mange også redusert energiinntaket) vil kvinnene oppnå en trippelgevinst: bedre helse, gunstigere kroppssammensetning (les: redusert andel fett) og bedre selvfølelse.

Ifølge Folkehelseinstituttet ble forekomsten av overvekt og fedme blant norske kvinner doblet fra 1991 til 2004. Resultatene fra en studie i 2009 viser at andelen overvektige kvinner økte fra 15 til 30 prosent i perioden 1991–2004, mens andelen fete økte fra 4 til 9 prosent i samme periode.

Minus 12 kilo

Guro Flakstad (42) fra Røyken er en av dem som har slanket seg, og som følger lavkarbodiett. Det har hun gjort siden oktober, og hun har gått ned 12 kilo.

- Etter hvert har jeg oppdaget mange andre fordeler med denne kosten. Magen er mer regulert, og huden er bedre. Leddsmertene forsvant over natten. Nå ser jeg på vektreduksjon som en gevinst og ikke et mål, sier ettbarnsmoren, og legger til at dietten nå er en livsstilsendring og ikke en kur.

Nesten halvparten av de som slanker seg, går på lavkarbodiett, 17 prosent følger myndighetenes kostråd, 8 prosent følger Grete Roede-metoden, 7 prosent følger kostholdet til Fedon Lindberg, mens 5 prosent går ned i vekt ved å spise mindre av det de vanligvis spiser.

Ingen betenkeligheter

Også sønnen Sondre-Mathias på ni følger lavkarbokostholdet.

- Har du ingen betenkeligheter med sønnen din går på denne kosten?

- Nei. Ikke så lenge det ikke er fanatisk. Vi har noe karbohydrater i maten, men ikke mye. Sondre-Mathias får i seg det han trenger av karbohydrater. Han får pizza, men kanskje ikke mer enn én dag i måneden, og vi bytter ut pølsebrød til fordel med lompe.

- Hvordan har dere lagt om?

- Vi har kuttet ut ferdigmat som posesupper og sauser. Nå lager maten fra bunnen. Vi har innført mer fett, som egg og bacon, og bruker helfete oster, vanlig smør og fløte. Det vil si normale matvarer som ikke er tilvirket på noen måte. Folk tror at vi bare spiser fett, det gjør vi ikke, men vi skjærer heller ikke bort fettet.

- Er det vanskelig å følge denne dietten?

- Nei, men det krever planlegging. Vi tar oftere med matpakke, for eksempel, det er ikke lett å få kjøpt lavkarbomat på bensinstasjonen.

- Myndighetenes råd er best

Klinisk ernæringsfysiolog og leder for fagteamet i Opplysningskontoret for meieriprodukter, Heidi Kathrine Ruud, presiserer at de holder seg til myndighetenes råd, og ikke anbefaler at folk propper i seg fete oster og fløte.

- Vi får stadig høre at lavkarbo må være midt i blinken for oss som skal fremme produkter som smør, fløte og rømme. Men det er de norske myndighetenes kostråd som ligger til grunn for våre anbefalinger, ikke enkelte dietter eller kostholdsfilosofier som for eksempel lavkarbo. Melk.no stiller seg derfor bak helsemyndighetenes anbefalinger om at magre meieriprodukter skal være en del av det daglige kostholdet. Et sunt og variert kosthold vil ha rom for de fete og smaksrike meieriproduktene av og til. Men det er avhengig av mengde, sier klinisk ernæringsfysiolog og leder for fagteamet i melk.no, Heidi Kathrine Ruud.

Hun minner om at det er viktig å skille mellom hverdag og helg, og at magre meieriprodukter skal være en del av det vanlige kostholdet. tine.dommerud@aftenposten.no