Martine Møller (f.v.) (17), Tora Kuvås (17), Tommy Amundsen (16) og Amy Gårder (16) har statistikken mot seg som elever på yrkesfaglig videregående. De mener dårlig informasjon i forkant er grunnen til at så mange faller fra.
Økonomi

Halvparten av yrkesfagelevene hopper av

Spørsmålet er om det egentlig gjør noe.

Neste år håper Tommy Amundsen (16) å begynne i lære som kuldemontør.

Sammen med tenåringene Martine, Tora og Amy har han valgt yrkesfag for å komme inn i arbeidslivet tidligere. Heller det enn mer teori på skolebenken.

— Hvis jeg skulle hatt tre år til med teori, ville jeg ha droppet ut, for jeg liker å jobbe med hendene. Med de fagene jeg tar, kan jeg bli rørlegger, brannmann, kuldemontør eller elektriker. De jobbmulighetene hadde jeg ikke hatt med studiespesialisering, sier Tommy.

Det er elever som dette vi trenger flere av i årene fremover. Til å ta seg av eldrebølgen, til å bygge hus og til å lage maten vi spiser på restaurantene, skal vi tro fremtidsutsiktene for det norske arbeidsmarkedet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil man i 2035 mangle opp mot 90.000 fagarbeidere, innen helse spesielt.

Arbeidsgiverorganisasjonene oppfordrer derfor unge til å bremse ned på «mastersyken»; kort sagt få flere til å sikte seg inn på yrkesfag.

Tror yrkesfag er lett

Men statistikken er nedslående: Utdanningssystemet lekker som en sil, og slik har det vært i mange år.

Men ikke alle gir opp fordi det blir for mye teori. For noen er det også motsatt: Martine er usikker på hva hun vil bli og ønsker å ha flere muligheter åpne. Derfor gir hun seg etter to år på yrkesfag og vil søke seg over til påbygning til studiekompetanse.

Les intervju med elevene nederst i saken.

Underdekning på faglærte

Hvorfor faller så mange fra? Det ville NIFU-forskere finne svar på gjennom det såkalte Lekkasjeprosjektet som ble avsluttet i fjor.

— Når under halvparten fullfører yrkesfagene, og dette har vært stabilt i 20 år, har man laget et system som ikke er bra nok, sier forsker Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Sammen med kolleger fant han ut at flest fullfører innen bransjer med lang lærlingtradisjon, som elektrofag og byggfag.

Nyere fag, som helse og oppvekst, samt servicefag, opplever flest avhoppere.

Servicenæringen og dagligvarebransjen satser på interne opplæringsprogrammer og har ikke tradisjon for å ta inn lærlinger. Der fagbrev ikke oppfattes som verdifullt, og utdannelsen ikke leder naturlig frem mot et yrke, er sjansen større for frafall.

Les også:

— Når så mange ikke fullfører, forflytter man utfordringene over i arbeidslivet, som må ta et større ansvar for opplæring. 60 prosent av de som tar fagbrev gjør det i voksen alder. Til syvende og sist må bedriftene ta ansvar for å tilby plasser med kvalitet som gir karrièremuligheter, sier Høst.

Les også:

Én av tre får ikke lærlingplass

I over 20 år har forskjellige regjeringer forsøkt å få flere gjennom utdanningsløpet. Men gjennomføringsgraden har holdt seg stabilt lav hele tiden. Og målet om 20 prosent flere lærlingplasser innen 2015 ligger foreløpig dårlig an.

I dag opplever rundt en tredjedel av søkerne at de ikke får lærlingplass. Da blir det en grunn til å hoppe av, merker rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben videregående skole.

— Hvis det er vanskelig å få lærlingplasser, oppstår det usikkerhet blant elevene med én gang. Da ser vi at flere hopper av, sier Hauge.

Skolen har innført en modell der praksis fordeles over tre år, i stedet for den tradisjonelle modellen med to år på skole og to år i lære. Hensikten er å motivere teoritrøtte elever.

Les også:

De som slutter

«Hadde vi sett noe lignende innen medisin, hadde vi slått alarm», har Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalt i bekymring over frafallet blant yrkesfagelevene.

Spørsmålet er hvor mye det betyr at de ikke fullfører yrkesfaget sitt.

Rundt 70 prosent av dem som ikke fullfører videregående er i jobb. Av dem som har fullført, er rundt 85 prosent i jobb.

— Det er ikke noe dramatisk skille. Det er ingenting som tyder på at det er blitt vanskeligere for unge ufaglærte å få jobb. Derimot viser vår forskning at det ufaglærte ungdomsarbeidsmarkedet er flerdoblet de siste 20 årene, sier Høst.

De som ikke fullfører er en arbeidskraftressurs dagens arbeidsliv ikke ville klart seg uten, mener forskerne ved NIFU.

— Selv om mange unge ikke fullfører yrkesfagene, finner man mange av dem igjen i de bransjene de i utgangspunktet var tiltenkt, sier forsker Asgeir Skålholt.

SSBs fremtidsscenarier, som viser et betydelig overskudd av ufaglærte i forhold til behovet i arbeidslivet, får ikke NIFU-forskerne til å rope om krise.

De mener det er en myte at unge går ut i arbeidsledighet uten videregående.

— Hvis det hadde vært slik at yrkesfag var en forutsetning for å få jobb, ville Norge stoppet opp, og vi ville hatt Europas høyeste ungdomsledighet. Men vi har jo en av de laveste, sier Høst.

Men å slutte har likevel en pris: De som ikke fullfører har gjennomgående dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de som fullfører, ifølge undersøkelser fra Frischsenteret.

Les også:

Møtt av fordommer

Det er en av de fremdeles sommervarme dagene i august, og det er øyeblikkelig spisetid i Vigelandsparken barnehage. Små hender skal vaskes og barn og voksne skal finne sin avdeling og sin stol før roen senker seg til et måltid havregrøt. Det er siste jobbdag for yrkesfagelevene Sara Matilde Berg Myrvold (17) og Emine Øzsatici (17). De har fått sommerjobb i barnehagen som et ledd i utdanningen.De har fått mange negative reaksjoner fordi de har valgt å gå på helsefaglinje på yrkesskole.

— Vi møter mange fordommer om helsefaglinjen. At det er for skoletaperne, de som bare velger helsefag fordi det anses som lettest, sier Sara. Men hun vet at det ikke stemmer i det hele tatt.

– Vi ser at de som valgte det fordi de ville ha det lett, faller fra. De får seg en overraskelse når skolen begynner, for her stiller lærerne krav, sier hun.

Les også:

Arbeidserfaring som teller

Sommerjobben, som de har fått i regi av et nytt prosjekt i Oslo kommune, er en kjærkommen arbeidserfaring fra arbeidslivet. Praksis tidlig er hovedgrunnen til at de valgte yrkesfag fremfor allmennfag.

— Jeg hadde kjedet meg på skolebenken på allmennfag og antagelig blitt skolelei, for der er man jo ikke ute i praksis. Man jobber jo ikke mot et klart mål i arbeidslivet. Det at vi får et klart bilde av jobbmuligheter tidlig gir motivasjon til å gå på skole, mener Sara Matilde Berg Myrvold.

For Emina har smaken på arbeidslivet åpnet døren for konkrete jobbønsker – hun vil jobbe med barn.

— Det at man binder undervisningen til jobb er utrolig viktig, da skjønner man sammenhengen i det man lærer av teori, mener Emina Øzsatici.

De er sikre på at de vil gjennomføre yrkesutdannelsen.

— Det er trist at så mange slutter underveis, men det skremmer ikke oss. Vi ser mange jobbmuligheter i den andre enden, sier 17-åringene.

Nav frykter økt pågang fra dropouts

Nav forventer at de i årene fremover står overfor en større utfordring med å hjelpe de uten utdanning inn i arbeidslivet.

At mange av dem som dropper ut av videregående vil finne veien til Nav, er deres bekymring. De er ikke enige med NIFU-forskerne om at effekten av å droppe ut av videregående ikke er betydelig.

— Ja – mange vil klare seg uten videregående, men sjansene for ikke å få jobb er større, og sjansen for å bli uførepensjonist er større. Man kan kanskje få jobb raskt, men de blir også ofte de første som må gå ved nedbemanning, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav.

De merker godt at de som ikke fullfører videregående havner hos dem.

— Selv om de har jobbet litt, blir det mer krevende å hjelpe dem tilbake i arbeidslivet uten noen form for formell kompetanse. Særlig i et arbeidsmarked der ufaglærte vil utfordres av ny teknologi og arbeidsinnvandring, sier Sørbø.

— Som å pisse i buksaFor byggenæringen har arbeidsinnvandring satt tydelige spor i form av flere og flere ufaglærte ansatte. Søknadstallene til bygg- og anleggsfag er mer enn halvert siden 2007, og færre tilbyr lærlingplass.

— Det er en situasjon som bare eskalerer. En tredjedel av arbeidsstokken er arbeidsinnvandrere, de fleste ufaglærte, og flere bruker innleid personale i stedet for fast ansatte. Da har ikke bedriftene behov for lærlinger, sier Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i Byggenæringens Landsforening.

Han frykter færre faglærte vil føre til dårligere produktivitet, mindre selvstendige arbeidstagere og forringelse av det faglige miljøet.

- Det er litt som å pisse i buksa. Det er bra i begynnelsen, men en dårlig løsning på lang sikt.

Han mener myndighetene må ta grep for å endre rammebetingelsene som åpner for bruk av innleid arbeidskraft.

— Skal du ha lærlinger, må du ha fast ansatte. Stilles det krav i alle kontrakter om at bedriftene har lærlinger med i prosjektene, vil det gi en boost for lærlingordningen, tror Laagaard.

DETTE MENER YRKESFAGSELEVENE:

Bildevisning

       afp000758625-wHhjA6NZLE.jpg
afp000758625-wHhjA6NZLE.jpg
Signe Dons

Martine Møller (17) Fag: Lette kjøretøy

Om mitt valg: Jeg valgte yrkesfag fordi jeg ikke så interessert i teoretiske fag og vil jobbe med det jeg liker. Jeg har vokst opp i en bilinteressert familie, så valget falt naturlig.

Om jobbmuligheter: Jeg vet ikke helt hva jeg vil og kommer derfor ikke til å gå i lære, men heller ta studiespesialisering for å ha flere muligheter.

Om de som hopper av: Mange tror det bare er praksis og lite teori og får derfor et sjokk når de begynner på yrkesfag. De er ikke klar over hvilke krav som settes til dem. De mangler informasjon, og da blir det lettere å hoppe av.

Bildevisning

       afp000758625-9m1lr4QLVE.jpg
afp000758625-9m1lr4QLVE.jpg
Signe Dons

Tora Kuvås (17) Fag: Lette kjøretøy

Om mitt valg: Jeg var skolelei og visste ikke hva jeg ville. Derfor trengte jeg noe med mye praksis. Jeg vil kunne mer enn årstall i en bok og heller gjøre noe med hendene.

Om jobbmuligheter: Drømmen er å bli bilmekaniker, og jeg vil gå i lære. Det er veldig lett å få læreplass og jobb som bilmekaniker for jenter fordi vi er så få.

Om de som hopper av: Mange vet ikke hva de går inn på. Jeg tror mange som dropper ut er late og gir opp hvis de møter motstand om det er vanskeligere enn de trodde.

Bildevisning

       afp000758625-_vvuBaOWGd.jpg
afp000758625-_vvuBaOWGd.jpg
Signe Dons

Tommy Amundsen (16) Fag: Kulde— og varmepumpeteknikk

Om mitt valg: Det var tilfeldig, etter at jeg på ungdomsskolen var med på et totimerskurs i kuldeteknikk og sveising. Det virket gøy.

Om jobbmuligheter: Jeg ser mange jobbmuligheter fremover fordi det er så høy etterspørsel etter kuldemontører. Jeg føler jeg har flere jobbmuligheter enn de med studiespesialisering, fordi det er for liten spesialisering mot yrkeslivet.

Om de som hopper av: Man blir feilinformert av de rundt seg, om at det er så lett med yrkesfag. Det er det ikke, og da blir det lett for mange å bare gi opp.

Bildevisning

       afp000758625-N357tSlUTQ.jpg
afp000758625-N357tSlUTQ.jpg
Signe Dons

Amy Gårder (16) Fag: Frisør

Om mitt valg: Jeg har alltid likt å ordne hår, og jeg fikk hjelp av rådgivere på ungdomsskolen. Allmennfag hadde ikke vært noe for meg, jeg ville ikke likt bare å sitte stille på skolebenken.

Om jobbmuligheter: Jeg har hørt det kan være vanskelig å få læreplass, men jeg vil gjerne bli frisør.

Om de som hopper av: Jeg tror mange har fått feil informasjon om hva de forskjellige yrkesfagene inneholder.

widget-list