De greske nynazistene i Gyllent daggry rykket inn i det greske parlamentet i sommer med hele 7 prosent oppslutning og 18 mandater.

Det kontroversielle partiets medlemmer har blant annet benektet Holocaust og hyllet Hitler. Det er heller ikke mange dager siden parlamentsmedlemmet Elinie Zaroulia kalte innvandrere for «sykdomsbefengte undermennesker». Likevel nektet de selv onsdag for å være et nynazistparti, ifølge den greske avisen Kathimerini.

Mens det høyreekstreme partiet har en over 30 år gammel historie, er det først nå under den økonomiske krisen at grekere har tatt dem alvorlig. Og i det fattige landet har nynazistene utnyttet akkurat det — fattigdommen.

«Hjelpekontorer»

Washington Post har vært i Athen og sett på hvordan det høyreekstreme partiet får stadig mer innflytelse.

Dusinvis av såkalte «hjelpekontorer» finnes i landet hvor desperate fattige kommer for å få mat, klær og arbeid. Det er partiet som gir dette til dem, men de gir det bare til «ekte grekere». Ingen innvandrere får hjelp av dem.

Kritikere frykter at partiet skal bli en slags alternativ autoritet, og at de kan få stadig mer makt. Foruten «hjelpekontorene» har de satt opp en «ren» blodbank som gir og tar i mot blod for etniske grekere.

Den amerikanske avisen skriver også at nynazistene hjelper huseiere som vil ha ut problematiske og innvandrede leietakere.

13 prosent oppslutning på meningsmåling

Meningsmålinger i Hellas viser at oppslutningen deres har steget til 13 prosent, og hele 22 prosent ser på partiet med positive øyne. Det tilsvarer nesten hver fjerde av rundt 11 millioner grekere.

Den norsk-greske filosofiprofessoren Panos Dimas leder Det norske instituttet i Athen. Han beskriver situasjonen med at et nynazistisk parti får opp mot 15 prosent på meningsmålinger slik:

— Terroriserende og vanvittig.

Partiet prøver heller ikke å skjule sine sympatier og antipatier. Washington Post oppsøkte en butikk som selger militæreffekter, og her blir det også solgt partieffekter til Gyllent daggry. På et av klistremerkene står det «Få stanken ut av Hellas».

I butikken selges også svarte skjorter som har et hakekors-lignende symbol som pryd.

Bruker vold

Gyllent Daggry har medlemmer som ikke er fremmed for å bruke vold. Det viste parlamentarikeren Ilias Kasidiaris da han slo til en kvinnelig motdebattant under en direktesendt TV-debatt tidligere i år.

De siste månedene har det vært flere saker hvor partiet har vært knyttet til vold. Aftenposten var i Athen tidligere i høst og satte fokus på motorsykkelgjenger, som skal ha tilknytning til Gyllent daggry. De drev klappjakt på innvandrere.

Knivstikkinger, ransaking av ikke-grekere og ødelagte innvandrereide butikker er noe som har blitt knyttet opp mot nynazist-partiet.

Elias Panagiotaros fra Gyllent Daggry benekter at partiet står bak organiserte angrep, ifølge Washington Post.

Også homofile har fått regelrett juling av sympatisører, og en av de mest kjente episodene var i et teater for et par uker siden.

Stykket Corpus Christi, som handler om Jesus og apostlene som homofile menn som lever i et moderne Texas, fikk det til å koke i toppen til de høyreekstreme.

Politisamarbeid

Ilias Panagiotaros, en av Gyllent daggrys parlamentsmedlemmer, ledet demonstrasjonen ifølge BBC.

Mens politiet så på, ble han filmet mens han ropte rasistiske og homofobe fornærmelser mot regissøren og skuespillerne som gjemte seg inn i teateret.

I tillegg haglet det med steiner inn i teateret og journalister som stod utenfor skal ha blitt banket opp av pøbler.Teatersjefen ringte flere ganger til politisjefen og ba om beskyttelse mot mobben. Ingenting skjedde, ifølge BBC.

I etterkant sammenlignet regissøren hendelsen med Krystallnatten (stort nazi-angrep mot jøder) i Tyskland i 1938.

Koblingen mellom politi og det nynazistiske partiet, er noe som har vært debattert heftig i Hellas de siste månedene. Allerede før valget mente mange at Gyllent daggry hadde stor sympati blant dem som håndhever loven.

Panagiotaros i Gyllent daggry hevder også overfor BBC at over halvparten av den greske politistyrken er på deres side.

Kartla barnehagebarn

Og nynazistene er offensive. I New York har lokalmedia skrevet at de har etablert seg i den amerikanske storbyen. Og Guardian skriver at de også har planer om å etablere seg i Australia og Canada.

Tidligere i oktober ble det kjent at partiet krevde at myndighetene skulle offentliggjøre antall innvandrerbarn som gikk i greske barnehager. Det gikk faktisk myndighetene opprinnelig med på og sendte ut skjemaer til barnehager rundt omkring i landet, ifølge avisen Kathimerini.

Myndighetene har benektet at en liste over barnehagebarn fordelt på nasjonaliteter hadde noe med å gi informasjon til Gyllent daggry. Ifølge Greekreporter.com nektet en kommune på Kreta å gi ut noe som helst informasjon og sa at de ikke ville gi ut informasjon om småbarn til nynazister.

Motstanderne av nynazistene fikk en liten seier onsdag da det greske parlamentet opphevet immuniteten til tre av medlemmene til Gyllent daggry. To av dem er beskyldt for å ha deltatt i angrep mot innvandrere som driver forretninger. Mens en tredje, han som slo kvinnen i TV-debatten, er siktet for vold og et ran fem år tilbake.

Tror nynazistene mister oppslutning når krisen er over

Filosofiprofessor Panos Dimas er uansett optimist. Han tror at når Hellas forhåpentligvis kommer seg ut av krisen, vil ikke det høyreekstreme partiet opprettholde sin oppslutning.

— Nå har de spilt kortene sine rett og utnyttet fremmedfrykten som fantes hos en del. Den var ikke så utpreget da det var økonomisk velstand, men nå frykter folk at utlendinger tar jobbene deres og stjeler det lille de har.

Dimas mener uansett at europeisk media overdriver situasjonen i landet og innflytelsen Gyllent daggry har i landet.

— Det er ille nok som det er her, så det er ikke noen vits å gjøre det verre.

Han viser blant annet til en historie som stod i Guardian. Historien handlet om anti-fascister som sloss med nynazister, ble arrestert og beskyldte politiet for å torturere dem. Det har politiet i Athen avvist, og det tror heller ikke Dimas på.

— Dette var det ikke belegg for å skrive, mener han.

Når det gjelder de høyreekstreme, mener professoren at det viktigste ikke er å peke på hvor ille Gyllent daggry er.

— De er fascister og det er ille, punktum. Men spørsmålet er hvor mange som sier de vil stemme på dem, som også er fascister. Jeg er helt sikker på at ikke alle er det. Partiet var nesten ikke-eksisterende for halvannet år siden, men mange har opplevd å få hjelp av dem, og da er det litt sånn her i Hellas at du hjelper dem som har hjulpet deg, sier Dimas.

— Også ytre venstre bruker vold

Men Dimas er også opptatt av å få frem at ytre venstre i Hellas bruker vold jevnlig.

— Det er et vanlige politisk uttrykk å bruke brannbomber for eksempel. Og selv om de på ytre venstre ikke er rasister, kan de godt slå ned en person bare fordi han eller hun er rik, fortsetter han.

Han mener man også må forstå hvor dominerende venstresiden har vært i Hellas etter at militærjuntaen falt, for å forstå oppslutningen til Gyllent daggry.

— Det er en utbredt oppfatning at venstresiden har fått påvirket hvordan landet har utviklet seg, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Den statlige sektoren har økt vanvittig mye, og det må Hellas betale for nå. Det har også dyttet noen mot ytre høyre. Noen har sagt at Norge er den siste Sovjet-stat, men det er kanskje Hellas som er det, avslutter han.