Les også:

EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) kjemper for å hindre at bankkrisen i Hellas og Irland sprer seg til å bli en omfattende europeisk bankkrise.

Hele denne uken har det pågått intense forhandlinger i Brussel og andre EU-hovedsteder om en ny redningsaksjon for Hellas.

Det amerikanske kredittvurderingsbyrået Moody’s senket onsdag kveld sin vurdering av om grekerne er i stand til å gjøre opp for seg.

Moody’s vurderer at sannsynligheten for at grekerne misligholder sine låneforpliktelser er 50 prosent.

Hellas har nå like lav tillit i finansmarkedene som Argentina hadde i juli 2001 like før landet kollapset og utløste en av de største økonomiske krisene i Latin-Amerikas historie (se faktaramme).

Landets banker kan gå tomme for penger, og staten risikerer ikke å ha penger til å utbetale lønninger og pensjoner i juli uten nye lån.

Sentrale personer i ESB truer med å skru igjen pengekranen til greske banker. Da kan landets bankvesen bryte sammen.

Dette utløste i forrige uke panikk blant mange greske bankkunder og tilløp til run på bankene.

Det er småsparerne som tømmer kontoene sine, skriver greske aviser. I løpet av to dager tok bekymrede bankkunder ut snaue 12 milliarder kroner (1,5 mrd. euro).

Uttakene har vokst dramatisk de siste ukene. I april tok greske bankkunder ut rundt 20 milliarder kroner. Ifølge beregninger i enkelte greske medier økte uttakene til minst 40 milliarder kroner i mai.

Greske banker er helt avhengige av lån fra ESB for å finansiere løpende drift. De er i praksis utestengt fra de internasjonale finansmarkedene på grunn av gjeldskrisen i landet.

Til nå har de greske bankene fått låne penger til lav rente i ESB med sikkerhet i greske statsobligasjoner. Flere av topplederne i ESB, bl.a. tyskeren Jürgen Stark som sitter i ESB-styret, har truet med at sentralbanken kan nekte å godta slike gjeldspapirer som sikkerhet dersom det åpnes for å forhandle om lettelser i den greske statsgjelden.

ESB-toppene i Frankfurt frykter at slike lettelser i grekernes gjeldsbyrder kan forplante seg til de andre kriselandene i eurosonen og svekke kredittverdigheten til alle eurolandene.

Også den greske staten kan gå tom for penger i løpet av noen uker. IMF truer med å nekte å utbetale bidraget denne måneden fordi IMF er ikke fornøyd med de økonomiske innstramninger grekerne lovet å gjennomføre da de fikk innvilget kriselånet i fjor.

Finansminister Giorgos Papakonstantinou har sagt at hvis disse pengene ikke blir utbetalt som avtalt, har ikke staten penger til å betale lønninger og pensjoner i juli.

I dag møter han leder for eurolandenes finansministre Jean-Claude Juncker i Luxemburg for å be om støtte.

Papakonstantinou er under sterkt press også på hjemmebane. 16 parlamentsmedlemmer fra sosialistpartiet, PASOK, sendte ham i går et brev der de ba om at avtalen med de europeiske kreditorene blir underlagt grundig behandling i det greske parlamentet. De frykter å få en innstrammingsplan de ikke har innflytelse på.

IMF har stilt betingelser for å utbetale mer penger til Hellas. Eurolandene må bli enige om en plan for hvordan Hellas skal finansiere sitt budsjettunderskudd og betale renter og avdrag på statsgjelden fremover.

Hvis eurolandene klarer å få på plass en slik plan, skal IMF være villig til å være med på å gi Hellas et nytt lån på rundt 30 milliarder euro (230 mrd. kr).

Den amerikanske avisen The Wall Street Journal skrev onsdag, med ikke en ikke navngitt IMF-representant som kilde, at Tyskland er på glid i disse forhandlingene og skal være innstilt på å gi Hellas gjeldslettelser. Vilkåret er at alle Hellas’ kreditorer frivillig går med på en slik ordning. Disse kreditorene er store internasjonale banker og sentralbanker som har kjøpt greske statsobligasjoner.

Også det norske oljefondet eier greske statsobligasjoner, men har redusert beholdningen det siste året. Markedsverdien var ved utgangen av første kvartal på ca. 3,5 milliarder kroner.

Mye av denne greske statsgjelden forfaller til betaling i 2012–2014. Hvis forfallstiden forlenges med tre år får Hellas frigjort 10 milliarder euro (snaue 80 mrd. kr).

Dermed reduseres det akutte lånebehovet til 20 milliarder euro, ifølge den amerikanske avisen.